Samfunnet skriker etter veterinærer. Regjeringen bygger ned

Veterinærutdanningen fikk 20 nye studieplasser i 2020. I forslaget til statsbudsjett for 2024 er disse plassene borte.

Gleden var stor da det kom 20 nye studieplasser til Veterinærhøgskolen. Dermed gikk man fra 70 til 90 studieplasser, slik Stortinget lovet da flyttingen fra Oslo til Ås ble vedtatt i 2008. Det nye bygget er også dimensjonert for minst 90 studieplasser, ikke 70 som man hadde, skriver Khrono, nettavisen for høyere utdanning og forskning

Veterinærmangelen i Norge er stor, og plassene kom godt med, med tanke på økonomien ikke bare til Veterinærhøgskolen, men også universitetet den ligger ved, NMBU i Ås. Nytt veterinærbygg og flytting har kostet dyrt.

Det er en grundig sjekk av forslag til statsbudsjett som har avdekket dette overraskende nedtrekket av studieplasser, sett med Veterinærhøgskolens øyne.

Anne Storset, dekan ved Veterinærhøgskolen, bekrefter at det kom som en stor negativ overraskelse på dem at de 20 studieplassene man tok for gitt var permanente nå er strøket i forslag til statsbudsjett.

– Vi har en stor veterinærmangel i Norge. Vi har oppjustert til å ta opp 90 studenter hvert år, men hvis dette forslaget står seg må vi nedjustere. Det er svært dyrt å utdanne veterinærstudenter. Vi har ikke økonomi til å finansiere dette uten studieplassfinansiering fra Kunnskapsdepartementet, sier Storset.

Hun antar nedtrekket har kommet fordi de 20 studieplassene ble gitt samtidig med nær 4000 andre studieplasser i daværende regjerings Utdanningsløft i forbindelse med koronapandemien.

– Disse studieplassene oppfattet vi at var uavhengige av koronapandemien, siden de hadde vært planlagt i lang tid som en del av den store satsingen på det nye veterinærbygget. Vi er i dialog med både politikere og departementet, og har håp om at dette blir rettet opp i, sier Storset, til Khrono.

Kilde: Khrono, 25. oktober 2023.

Frankrike vaksinerer ender mot fugleinfluensa

Franske veterinærer forventer at 60 millioner ender skal vaksineres innen neste sommer, skriver SVT Nyheter og Nationen.

Franske myndigheter har startet massevaksinasjonen for å unngå masseslakting, noe som deler av bransjen har vært tvunget til de siste årene.

Målet med vaksinen er å stoppe det kraftige viruset fra å spre seg til flere gårder. Når et utbrudd oppdages, er det ikke bare den berørte gårdens fugler som skal slaktes, men også nabogårder. Dette betyr lange avbrudd i produksjonen og medfører store tap for bøndene.

Landets fjørfebestand har blitt rammet av viruset i flere omganger de siste årene, etter en smittebølge mellom 2015 og 2017. Siden 2020 har det vært flere utbrudd som har resultert i masseslakting.

Fugleinfluensavaksine har i vært i bruk i flere år, i land som Mexico og Kina, og ble i mai i 2022 godkjent for bruk i EU. Frankrike er i gang og tester en vaksine på ender, Nederland på verpehøner og Italia på kalkun.

Grunnen til at Frankrike har satt i gang å teste vaksinen, er at de produserer mye gåselever (foie gras) på gjess og ender som håndfôres, noe som gjør biosikkerhetstiltakene vanskelige å gjennomføre i praksis.

Veterinærinstituttet skriver på sine nettsider at det ikke er tillatt å vaksinere fjørfe mot fugleinfluensa i Norge i dag, selv om Mattilsynet kan innføre midlertidig og avgrenset vaksinering av fjørfe under et utbrudd av sykdommen.

Kilder: Nationen, 6. oktober 2023 og Norsk Landbruk 7. mars 2023