Bakgrunn

De siste årene har høypatogen aviær influensa (HPAI) rammet villfugl, fjørfe og pattedyr over store deler av verden. Høypatogene H5-virus tilhørende en undergruppe kalt klade 2.3.4.4b har spredt seg på tvers av kontinenter og har blitt påvist hos mange ulike arter. Et stort antall ville og tamme fugler har dødd eller blitt avlivet i forbindelse med utbrudd og sykdomsbekjempelse i senere år.

Genetisk mangfold av HPAI H5N1-virus

Noen fugleinfluensavirus har vært svært vellykkede i form av at de har sirkulert over lengre perioder og har lyktes med å spre seg over store geografiske områder. Siden høsten 2021 er det virus-subtypen H5N1 som har dominert i Europa. Mutasjoner og genetisk reassortering gjør at det utvikles nye virusvarianter, og disse kan basert på sin genetiske sammensetning ha ulike egenskaper. Variantene innenfor en subtype deles inn i genotyper.

Mellom oktober 2022 og januar 2023 tilhørte flertallet av de karakteriserte høypatogene H5N1-virusene i Europa genotype AB (H5N1-A/duck/Saratov/29-02/2021-like). Ved årsskiftet 2022/2023 ble det imidlertid observert en markant økning i antall påvisninger av genotype BB (H5N1-A/Herring_gull/France/22P015977/2022-like). Fra og med februar 2023 var det H5N1 genotype BB som dominerte blant påvisninger i Europa (1).

HPAI H5N1 genotype BB

Den første kjente påvisningen av genotype BB ble gjort hos en sildemåke i Frankrike i mai 2022. Genotype BB har oppstått gjennom genetisk reassortering mellom HPAI H5N1 og et lavpatogent H13-virus. Virusets genom består av åtte enkelttrådede RNA-segmenter. Disse segmentene koder for essensielle virusproteiner, herunder hemagglutinin (HA), neuraminidase (NA), matriksprotein (M), nukleoprotein (NP), polymerase basic protein 1 (PB1), polymerase basic protein 2 (PB2), polymerase acidic protein (PA) og ikke-strukturelt protein (NS). Hos H5N1 genotype BB-virus stammer tre av disse segmentene, PA, NP og NS, fra et H13-virus som har måkefugl og terner som hovedreservoar (Figur 1). Aviære H13-virus påvises sjelden hos andre grupper av fuglearter, og forårsaker som regel asymptomatisk infeksjon hos måker (2). På bakgrunn av dette betraktes genotype BB som godt tilpasset måkefugl.

Massedød blant måkefugl i Europa

HPAI H5N1 genotype BB-virus ble i hovedsak påvist blant måkefugl i enkelte land i Vest-Europa fra den første påvisningen hos sildemåke våren 2022 og frem til februar 2023. I løpet av våren 2023 spredte virusvarianten seg østover og nordover, og man så en svært rask og omfattende geografisk ekspansjon. Det ble rapportert om flere tilfeller av massedød blant terner og måker, og hettemåke var den arten som ble hardest rammet i Europa. Sverige, Danmark og Finland var blant landene som rapporterte om utbrudd med høy dødelighet blant hettemåker.

Genotype BB har også forårsaket utbrudd blant fjørfe, men parallelt med omfattende utbrudd blant måkefugl gjennom våren og sommeren 2023 så har det vært relativt få utbrudd blant tamfugl og fjørfe i Europa. Videre har genotype BB også blitt påvist hos pattedyr i flere land, og har forårsaket utbrudd i pelsdyrfarmer i Finland.

Introduksjon til Norge

I Norge ble HPAI H5N1 genotype BB påvist for første gang hos gråmåker i Vestland fylke i april 2023. Virusvarianten forårsaket et utbrudd i et hobbyfjørfehold i Kvinnherad kommune samme måned. Siden april er det ikke påvist andre genotyper av H5N1-viruset på fastlandet i Norge.

I mai endret situasjonen i Norge seg. Frem til da hadde det vært sporadiske påvisninger hos villfugl i kystnære strøk flere steder i landet. Nå ble det rapportert om unormalt høy dødelighet blant krykkjer i Harstad kommune. Flere lokale medier beskrev situasjonen som dramatisk, der døde fugler lå tett i tett i hager og på hustak. Utbruddet i Harstad så imidlertid ut til å avta. I juni ble det påvist HPAI H5N1 genotype BB hos krykkjer i en rekke kommuner i Nordland og Troms og Finnmark, men forløpet var på det tidspunktet ikke preget av lokal og omfattende massedød.

Utbruddet i Vadsø

I midten av juli kom det rapporter om svært høy dødelighet blant krykkjer i Vadsø, og det var særlig høy tetthet av fuglekadavre i områder i nær tilknytning til Ekkerøy. Hekkekolonien på Ekkerøy er en viktig hekkekoloni for den utrydningstruede og rødlistede måkearten krykkje (se faktaboks). Grim Rømo fra Veterinærinstituttet reiste til Vadsø i juli for å dokumentere utbruddet og obdusere krykkjer for å sikre prøvemateriale til forskning. Det ble observert et høyt antall døde krykkjer langs veien fra Vadsø til Ekkerøy. Levende fugler satt blant kadavrene, og mange av disse var tydelig allment påkjent og fløy ikke unna når mennesker nærmet seg. Typiske kliniske tegn var sturing, sammenknepne eller lukkede øyne, redusert eller fraværende fluktrespons, samt ulike sentralnervøse symptomer som balanseproblemer, rykninger i hoderegionen, lammelser i vinger og unormal hodeholdning (opistotonus, stjernekikkere).

I fuglefjellet på Ekkerøy var det fortsatt mye liv og lyd, men alle de døde krykkjene i fjæresteinene vitnet om at utbruddet hadde gjort et stort innhogg i fuglekolonien. Mange krykkjer samlet seg ved utløpet av Storelva noen kilometer nord for fuglefjellet på Ekkerøy, og det ble observert et høyt antall kadavre i området (Figur 2). Det kunne se ut til at syke fugler i større grad enn ellers oppsøkte ferskvannskilder for å vaske seg, og at de etter hvert døde i disse områdene. Man må gå ut ifra at potensialet for smittespredning i og ved slike vannkilder er stort.

Ettervirkninger av massedøden

Det ble organisert innsamling av døde fugler i de hardest affiserte kommunene. Dødeligheten avtok i august, og per 28. august 2023 opplyste Statsforvalteren om at det totalt var samlet inn over 24.000 fugler fra kommuner i Troms og Finnmark (3). Majoriteten av disse fuglene ble samlet inn i Vadsø, og det er rimelig å anta at det er store mørketall.

Fugleinfluensautbruddet som rammet krykkjene sommeren 2023 har utvilsomt gitt den allerede utrydningstruede arten en betydelig knekk. Kolonihekkende sjøfugl er spesielt utsatt for smittsomme sykdommer fordi de hekker tett. En hekkekoloni er et ideelt sted for virusspredning, og særlig uheldig var det at den måkeadapterte virusvarianten HPAI H5N1 genotype BB spredte seg i koloniene i hekkesesongen.

Krykkjene som ikke ble smittet eller som overlevde infeksjonen har nå forlatt koloniene. Utenfor hekkesesongen lever arten pelagisk og finner næring på åpent hav. Neste års hekkesesong vil gi en indikasjon på hvor store langsiktige konsekvenser fugleinfluensautbruddet vil få for krykkjene.

Veterinærenes rolle

Fugleinfluensasituasjonen globalt er i kontinuerlig endring, og nye virusvarianter med endrede egenskaper oppstår. Høypatogen fugleinfluensa har gått fra å være en fryktet liste 1-sykdom som vi inntil 2020 ikke tidligere hadde påvist i Norge, til å bli en høyst aktuell sykdom også her til lands. Veterinærer bør holde seg oppdatert på situasjonen og være årvåkne slik at smittetilfeller hos villfugl, tamfugl og pattedyr fanges opp så tidlig som mulig. Veterinærinstituttet publiserer oppdaterte oversikter over aktuelle fugleinfluensapåvisninger på www.vetinst.no. I forbindelse med større hendelser eller fremtredende endringer i den globale smittesituasjonen offentliggjøres mer inngående statusrapporter. Utbrudd i fjørfebesetninger og påvisninger hos pattedyr forekommer heldigvis sjeldent i Norge. Et fortsatt godt samarbeid mellom aktører på tvers av ulike organisasjoner må til for å opprettholde denne unike situasjonen. Veterinærer i ulike roller har sentrale og ledende funksjoner i denne viktige innsatsen for én helse.