Hva slags samfunn får vi uten veterinærer?

Forstår politikere og samfunnsaktører veterinærenes betydning i samfunnet?

Kan vi ha et samfunn uten sikker mat, godt miljø, dyrevelferd, beredskap eller verdier som gode bånd mellom dyr og mennesker? Hvordan skal det gå med Norges nest største eksportnæring – sjømatnæringen – uten veterinærmedisinsk kompetanse?

Dette er retoriske spørsmål når de stilles i vårt eget tidsskrift, men dessverre betimelige i samfunnsdebatten.

Til tross for at vi står midt i en lenge varslet veterinærkrise har regjeringen foreslått en reduksjon i antall studieplasser ved NMBU med 22 % i statsbudsjettet for 2024. Årlig kommer det nesten like mange veterinærer fra utenlandske universiteter til Norge, som de vi uteksaminerer ved NMBU. Det er vi helt avhengige av! Siden 2018 er antall norske veterinærstudenter i utlandet redusert med 14 %. Når regjeringen i fjor valgte å redusere studiestøtten til utenlandsstudentene vesentlig med kutt stipend til studieavgiften, frykter vi en ytterligere nedgang.

Mangel på veterinærer er uttalt i de fleste europeiske land. Det viser en ny rapport fra den europeiske veterinærføderasjonen (FVE).

Våre naboland øker antall studieplasser betydelig. Danmark åpner et helt nytt universitet på Jylland som skal utdanne 100 veterinærer årlig. Iberegnet studieplassene ved universitetet i København blir det totalt 255 studieplasser – en økning på 42 %. Sverige planlegger å øke antall veterinærmedisinske studieplasser med 45 % fra 2024.

Vi har lenge hørt argumenter om at vi er nok veterinærer om man ser på «autorisasjonskrevende stillinger». Hva menes egentlig med det? Skomaker bli ved din lest? Det fremmes ofte i debatten om hva som skal til for å dekke klinisk veterinærvakt i distriktene. Betyr det at behovet for veterinærer i samfunnet reduseres til kun å handle om å være tilstrekkelig mange nok til å dekke produksjonsdyrvaktene?

Veterinærer går i økende grad inn i ledelse, industri, beredskap, forvaltning og andre viktige samfunnsfunksjoner – det er viktig det!

Når dette tidsskriftet kommer ut, er det snart jul. Foreløpig er det kun adrenalinbarometeret for veterinærdekningen i Norge som er rødt hos meg. Før neste økt skal jeg roe ned med å se på bilder og foredrag fra alle de flotte kurs- og årsmøtearrangementene jeg har fått være med på, og ikke minst alle dere engasjerte, dyktige og hyggelige medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i Veterinærforeningen som jeg har møtt! 

Jeg vil ønske dere alle en fin jul med tid til refleksjon og hyggelig samvær. Spesielt varme tanker til dere som har vakt og sørger for at dyrene får hjelp og at kollegaer får litt fri.

Tusen takk for i år – og riktig god jul!