1. Innledning

Norges Høyesterett har nå satt et endelig punktum i spørsmålet om fortsatt oppdrett av rasene cavalier king charles spaniel og engelsk bulldogg. Det er nå fastslått at det er forbudt å avle på rasen cavalier – uavhengig av hva den enkelte oppdretter mener eller dokumenterer om egen avlsvirksomhet. Engelsk bulldogg kan imidlertid fortsatt avles i Norge. Hvorfor Høyesterett har skapt et skille, og hva dette utgjør vil forsøkes forklart i denne artikkelen.

Innledningsvis konkluderer Høyesterett med at både Norsk Kennel Klub (NKK) og de aktuelle oppdretterne kan saksøkes, selv om NKK som organisasjon ikke driver produksjon av dyr, og at aktuelle oppdrettere kun representerer et utvalg.

2. Beviskravet

Høyesterett har fastslått at dyrevelferdsloven § 25 ikke ubetinget kommer til anvendelse på andre raser, men at det må foretas en bred helhetsvurdering i den enkelte sak. Utgangspunktet for vurderingen er videre den type påkjenning eller belastning som er aktuell, formålet og årsaken.

Oppfølgingsspørsmålet vil da være hvor sikker man må være på at dyret påføres en påkjenning eller belastning av betydning?

Til dette konkluderer Høyesterett med at det ikke kreves en høy grad av sannsynlighet, og at formålet med dyret er av betydning for det beviskrav som stilles. Dette slik at avl av kjæledyr lettere kan forbys, siden avlsvirksomheten ikke har en nytteverdi ut over å være kjæledyr (da det kreves mindre sikre bevis (for eksempel forskning) knyttet til aktuelle påkjenninger eller belastninger). Denne forståelsen har Høyesterett funnet støtte i ved blant annet å se til lovforarbeidene i dyrevelferdsloven.

Det er i denne forbindelse interessant at vurderingen er en nåtidsvurdering, men at et avlsprogram samtidig kan få betydning for den konkrete vurderingen. Det åpner for at lovligheten – i tvilstilfeller, kan avhenge av de felles retningslinjer og mål som settes i oppdrettsmiljøet.

3. Bevisvurderingen

Høyesterett har ikke vært i tvil om fortsatt avl av cavalier skal være lovlig.

Innledningsvis gjennomgår Høyesterett forskning for å klarlegge omfanget og alvorlighetsgraden av chiari-like malformation (CM) med påfølgende chiari-like malformation pain (CM-P) og syringomyeli (SM). De fester lit til den internasjonale forskningen som finnes på området, og konkluderer med at tilstanden sannsynligvis er den samme i Norge. Dette fremgår tydelig ved at blant annet uttalelsen fra den europeiske smådyrveterinærforeningen tillegges tung vekt.

I og med at dette, etter Høyesteretts syn, ikke har vært et grensetilfelle, tillegges det ikke vekt at det er igangsatt pilotprosjekt i Norge for å bedre rasehelsen.

Fortsatt avl av engelsk bulldogg har Høyesterett ansett å være et slikt tvilstilfelle hvor avlsprogram og fremtidsutvikling kan tillegges vekt. De viser innledningsvis til at diagnosen brachycephalic obstructive airway syndrome (BOAS) er relativt utbredt for rasen, men i ulike graderinger. Høyesterett er ikke i tvil om at BOAS grad 2 og 3 er en større påkjenning enn det som vil bli ansett å være lovlig.

Det avgjørende har tilsynelatende vært at det er påbegynt et arbeid for å redusere både utbredelsen av BOAS i seg selv, og å redusere graden av BOAS på de individer som får diagnosen. Til dette nevnes at førstvoterende fremhevet at det er igangsatt arbeid som konkret viser at en betydelig forbedret dyrevelferd er mulig på kort sikt.

Det konstateres at 66 prosent av alle kull i denne rasen i de senere år er født helt eller delvis ved keisersnitt. Tallet er høyt om det sammenlignes med andre hunderaser generelt. Samtidig er det andre kortskallede raser som har lavere andel keisersnitt, for eksempel mops, mens andre raser med normal skalle kan ha høy andel keisersnitt, for eksempel berner sennen. Høyesterett finner det derfor vanskelig å konkludere med at andelen keisersnitt hos engelsk bulldogg alene skyldes et rasespesifikt forhold.

4. Dissens

I saken vurderte fem høyesterettsdommere hva som skulle bli riktig resultat. Det ble ingen enstemmig avgjørelse, og resultatet ble til slutt 3-2 i favør av å forby cavalier og tillate bulldogg. De to høyesterettsdommerne som tok dissens, var av den oppfatning at avl på begge raser ikke kunne forbys. De begrunnet dette i at lovgiver tidligere har signalisert at regulering av forpliktelser og ansvar etter dyrevelferdsloven § 25 skal skje i forskrift. En slik forskrift er ennå ikke vedtatt, og de argumenterte derfor med at dyrevelferdsloven § 25 ikke kunne anvendes på etablerte raser i Norge.

Mindretallets oppfatning får svært begrenset betydning og vil sannsynligvis ikke få betydning overhodet etter den varslede forskriften blir vedtatt. Det vises her til at Mattilsynet bevisst har utsatt arbeidet med forskriften til etter at det forelå endelig avgjørelse fra Høyesterett i denne saken.