Infeksjon med høypatogent aviært influensa A-virus hos rødrev

Høypatogen fugleinfluensa A (H5N1) ble påvist hos en rødrev ved Veterinærinstituttet i Tromsø i juli 2023. Revevalpen ble funnet av viltnemnda under en bolig i sentrale strøk i Tromsø, og ble levert inn til rutinemessig undersøkelse ved Veterinærinstituttet. Valpen veide 2,2 kg og var mager med sparsomme mengder fett i underhuden, rundt nyrene og langs hjertets kransarterier. Ved obduksjon ble det påvist fuktige og mørk røde lunger som var stående og faste ved palpasjon. I dorsocaudale del av venstre hovedlapp var det små områder med normalt, rosa lungevev. Foruten påvisning av ulike parasitter som spolorm, piskeorm, hakeorm og lungeorm, ble det ikke funnet annet å bemerke på revevalpen. Bakteriologisk undersøkelse viste sparsom vekst av en uspesifikk blandingsflora fra lungene og ingen vekst av bakterier fra lever. Ved histologisk undersøkelse av lungene ble det påvist alveolære blødninger, hyperemi, nekroser og rik infiltrasjon av betennelsesceller i lungevevet, hovedsakelig av nøytrofile granulocytter og makrofager. Det var i stor grad tap av normal vevsstruktur, spesielt i bronkiolene. I hjernen var det mild mononukleær celleinfiltrasjon perivaskulært og i meningene.

Det ble påvist Influensa A virus (H5N1) ved PCR-undersøkelse av svaber tatt fra nese, bronkier og rektum. Immunhistokjemisk undersøkelse av lungene viste rikelig med Influensa A-positiv farging i hovedsakelig makrofager. I en mediastinal lymfeknute og i hjernen ble det ikke observert positivt signal.

I 2022 ble det for første gang påvist høypatogen aviær fugleinfluensa (HPAI) serotype H5N1 hos andre arter enn fugl i Norge. Viruset ble påvist hos tre rever i henholdsvis Stad, Kinn og Averøy kommune på Vestlandet. To av revene hadde kliniske tegn som tydet på sentralnervøs sjukdom. Påvisning av HPAI hos rev er ikke ukjent fra Europa og har blitt sett i både Danmark, Sverige og Finland. Rødreven er en ubikvitær art med en variert diett bestående av blant annet åtseldyr, og kan på denne måten være svært utsatt for smitte av HPAI.

Den europeiske dyrehelsemyndigheten EFSA påpeker at økt overvåkning av pattedyr er svært viktig i områder hvor det påvises HPAI-smitte hos villfugl. Når «nye» arter smittes av HPAI finnes en økt risiko for at viruset kan adapteres til denne artsgruppen og dermed lettere smitte videre til andre individer innenfor samme gruppe. På denne måten kan det oppstå nye varianter av influensavirus som er mer smittsomme og/eller sykdoms-fremkallende innen en artsgruppe. Det som så langt er observert hos rev, tyder på at det bare er enkeltindivider som smittes, og at det ikke skjer spredning fra rev til rev eller fra rev til andre pattedyr. Vi vet lite om rev kan opprettholde smitte som asymptomatiske bærere, eller i hvilken grad det er sannsynlig at det vil skje videre tilpasninger hos denne arten. Dette følger Veterinærinstituttet nøye med på og sekvenserer derfor influensavirus fra rev for å kunne få mer informasjon om virusopphav, evolusjon og muligheter for smitte mellom dyr.

Gassblæresyke og øyeskader hos atlantisk laks

Det ble observert unilateral eller bilateral eksoftalmus og øyeskade hos flere fiskegrupper med oppdrettslaks i ett RAS settefiskanlegg på Vestlandet. I en fiskegruppe var det forøket dødelighet i forbindelse med at fisken ble flyttet fra en avdeling til en annen. Fisken veide gjennomsnittlig 400 gram og ble holdt i vann med 12 ‰ salinitet og 14.6 °C. Hovedfunnet på dødfisk og svimere var utstående øyne og øyeskader (figur 1), samt matt skjelldrakt. Det var gassbobler mellom øye og hjerne, ofte uten tegn til misfarging av omkringliggende vev (figur 2). Øvrige organer, gjeller og finner ble undersøkt uten makroskopiske funn.

Fem hoder og organpakker ble sendt til histologisk undersøkelse. Det var unilateral eksoftalmus i fire fisk (individ 1, 2, 3, 5), gassbobler i forkamre i én fisk (individ 1) og lysegule til gråhvite områder og matt hornhinne og/eller omkringliggende hud i tre fisk (individ 1, 2, 5). I én fisk (individ 3) var det motstående øyet lite og innsunket med matt og grålig overflate forenlig med phthisis bulbi (endestadiumsøyeskade). Fritt i øyet fantes gulhvitt materiale. Én fisk (individ 4) hadde eksoftalmus og rupturert hornhinne med kollaps av øyeeplet. Histologisk fantes tomme eller blodfylte hulrom mellom choroid rete eller choroidea og sklerabrusken (figur 3) i fire fisk (individ 1, 2, 3, 5), også i øyne som ikke var åpenbart utstående. Det var også blødning til glasslegeme og forkammer, og i retrobulbært fettvev i flere fisk (individ 1, 3, 4, 5) Langs hornhinne og/eller hud omkring øyet fantes varierende grad av fibrinutsvedning og betennelse. Katarakt med proliferasjon av linseepitel og/eller fragmenterte, svulne linsefibre fantes i to øyne (individ 2, 5). I fisken med kollapset øye (individ 4) fantes blødning i og omkring øyet og ruptur av kornea. Det var nekrose og betennelse i sklerabrusk, kornea og hud med funn av stavbakterier i nekrotisk hornhinne. I fisken med phthisis bulbi (individ 3) fantes proliferasjon og nekrose av sklerabrusk, degenerasjon og ruptur av linse og degenerasjon av retina. Øvrige funn var mild vakuolisering i neuroner i hjernestamme, mild til moderat nefrokalsinose og uspesifikk betennelse i gjelle.

Funnet av tomme eller blodfylte hulrom i og bak øyet både makroskopisk og histologisk tyder på dannelse av gassbobler som sprenger vevet fra hverandre. Dette kan indikerere tidligere gassovermetning ved anlegget, selv om gassbobler ikke ble observert i andre vev. På tross av dette viste målinger av totalgass nivåer innen for normalen (total gasstrykk <102 %) i perioden før prøveuttaket. Nivået av oksygen, nitrogen og totalgass måles én gang per ukedag i ett kar ved hver avdeling i anlegget, mens nivået i alle kar måles én dag i uken. Det kan derfor ikke utelukkes at perioder høy gassmetning ikke er blitt fanget opp. Driftsoperatører og veterinær på anlegget har vurdert om pumping av fisk mellom avdelinger kan føre til disse skadene på fisken. Det ble ikke observert luftlekkasje i forbindelse med pumping av fisk, men en fiskepumpe ble byttet ut på grunn av andre tekniske utfordringer. Den første fiskegruppen som ble flyttet etter dette viser per dags dato ikke tegn til eksoftalmus og/eller øyeskade. Gassovermetning, endringer i gasstrykk og skader i forbindelse med pumping av fisk kan være mulig forklaring på øyeforandringene, selv om det ble observert et mindre antall fisk med eksoftalmus før pumping og det ikke er gjort noen målinger som bekrefter dette.

Gassblæresyke utvikles når det er gassovermetning i vannet fisken befinner seg eller ved raske endringer i omgivende gasstrykk. I settefiskanlegg vil overmetning oftest oppstå dersom luft kommer inn i rør eller pumper eller dersom inntaksvannet er overmettet. Ved akutt gassovermetning vil fisken miste likevekten og kan flyte i overflaten. Hoderisting, anfall, dilaterte gjellelokk, «raping» av gassbobler og døde fisk med åpen munn er også beskrevet. Makroskopisk synlige gassbobler kan sees i hud, finner, munn og gjeller, og det kan være blødninger i disse vevene og i indre organer. Mild eksoftalmus kan forekomme ved akutt gassblæresyke, men ved langvaring gassovermetning vil tilstanden øke i alvorlighetsgrad og bli mer uttalt ved subakutt og kronisk gassblæresyke (1).

Betennelsesforandringer og kornearuptur i øynene er trolig sekundære til gassblæresyke og kan skyldes direkte skade som følge av gassdannelsen eller mekanisk skade på utstående øyne. Phthisis bulbi og katarakt kan også skyldes gassovermetning da lignende forandringer er beskrevet ved subakutt til kronisk gassblæresyke (1). Funn av gassbobler utelukkende i og omkring øyne er uvanlig, kan muligens skyldes at boblene persisterer her, mens bobler i andre deler av kroppen resorberes og har forsvunnet når disse fiskene ble undersøkt (1). Alternativt kan det tenkes at gassbobler lettere dannes i og omkring øyne sammenlignet med andre vev, noe som er observert hos hvit havabbor (2). Et tredje alternativ er at øyeforandringene skyldes mekaniske skader oppstått i forbindelse med pumping, men dette forklarer likevel ikke gassboblene observert i og omkring øynene.