Årets lønnsoppgjør –
samarbeid eller konflikt?
Organisasjons- og forhandlingssjef
Den norske veterinærforening
I veterinærbransjen var det i begynnelsen av koronakrisen noen permitteringer og mange varsler om permittering, særlig i klinikksektoren. Etter hvert har økonomien normalisert seg noe og det har også arbeidshverdagen for store grupper.
Hele det sentrale lønnsoppgjøret i vår ble utsatt, og frontfaget (konkurranseutsatt industri) som mange ser til, landet først nylig sitt resultat på 1,7 prosent.
Forventningen til lønnsoppgjøret har endret seg dette året. Fra rundt 3,4 prosent i januar til 1,5 prosent i mars-april, og nå kanskje rundt 1,7 prosent? Hva med virksomheter som går svært bra, er de også bundet til 1,7 prosent?
Finnes det en fasit for størrelsen på årets lønnsoppgjør? Det gjør det ikke, men faktorer man både kan og bør se på er: Hvordan er økonomien i virksomheten? Hvordan er fremtidsutsiktene? Hva med produktiviteten? Konkurranseevnen?
Svarene på disse spørsmålene vil si noe om hva virksomheten bør vektlegge i oppgjørene. Hva resultatet ender på er som vanlig opp til den enkelte virksomhet, i hvert fall i privat sektor.
Vi opplever at stadig flere veterinære virksomheter inngår tariffavtaler med oss, og i tillegg lager lokale særavtaler som passer til virksomheten. Ledelsen og lokale tillitsvalgte fremforhandler gode, tilpassede løsninger. Ikke bare fører dette til en profesjonalisering av virksomheten, det gir mer fornøyde medarbeidere, mindre utskifting og bedret produktivitet.
I Veterinærforeningens spørreundersøkelse i vår kom det frem at medlemmene verdsetter trygge og forutsigbare forhold på arbeidsplassen. Lønnsoppgjør i tråd med virksomhetens økonomi vil være med å sikre dette.
I det daglige tenker man kanskje ikke over at tariffavtalene som inngås med foreningen sentralt og lokalt i stor grad bidrar til bedre arbeidsforhold. Vi har mange svært dyktige og engasjerte tillitsvalgte som er med på å skape et godt samarbeid på arbeidsplassen og en forståelse for hva som er mulig å oppnå under ulike forutsetninger. Det ligger i den norske ryggmargen at hver enkelt er vant til å ha medbestemmelse og til å kunne si sin mening på arbeidsplassen: Alle er vant til å bli hørt. Medbestemmelsen er også forankret i arbeidsmiljøloven.
Erfaring viser at godt samarbeid gir en økt forståelse for hva som er viktigst for alle i vanskelige tider, slik som vi nå er inne i. Da er ingen tjent med konflikt, men med forståelse og raushet fra alle parter. Derfor er det et paradoks at årets oppgjør, hvor forventningene kanskje er lave, likevel gikk til mekling og mulige streiker.
For Akademikerne ble det brudd i staten, i kommunal sektor og i Oslo kommune. Disse oppgjørene går da til mekling. Leder av Akademikerne Stat, Anders Kvam, sier at Akademikerne er skuffet over liten forhandlingsvilje. Staten har lukket forhandlinger om både økonomi og forbedring av tariffavtalen.
Veterinærforeningen støtter Akademikerne fullt ut. I et år hvor det er svært lave forventninger til det økonomiske resultatet, kunne enighet trolig blitt nådd gjennom felles innsats for å bedre tariffsystemet i staten. Tid kunne vært avsatt, partene kunne møttes med vilje og ønske om å bli enige, og dermed unngått konflikt.
Koronakrisen bør ikke være en unnskyldning for å droppe samarbeid. Det er en gylden mulighet til sammen å finne de beste løsningene for alle.