Yrke og organisasjon

Tilbake i Mattilsynet

17. oktober 2019 gikk Andrine Solli Oppegaard av som ordfører i Sømna kommune og vendte tilbake til Mattilsynet. Hennes primære oppgave er innen dyrehelse og dyrevelferd, og hun ønsker å videreutvikle tilsynets saksbehandlings-
system. – Det var et stort vakuum å gå av som ordfører og over i en «normal» stilling uten å være tilgjengelig til alle døgnets tider.

Tekst og foto:
Trond Schieldrop

En av Andrines hovedoppgaver i Mattilsynet blir innenfor dyrevern og dyrehelse. – I tillegg har jeg ytret ønske om å være med på videreutviklingen av vårt saksbehandlingsverktøy MATS, sier hun.

Da Norsk veterinærtidsskrift traff Andrine på hennes kontor i Mattilsynet på slutten av 2019, hadde hun ennå ikke pakket ut alle kontorremediene. Etter en fantastisk mottakelse fra gamle kollegaer er hun klar til å brette opp «skjorteermene».

Videreutvikling av saksbehandlingssystemet MATS

Tilbake i Mattilsynet, etter fire år som ordfører, er Andrines primære oppgave innen dyrevern og dyrehelse.

– Jeg har i tillegg ytret ønske om å få være med på videreutviklingen av vårt saksbehandlingsverktøy MATS. Før jeg ble ordfører, var jeg med på å utvikle det systemet vi bruker i dag. Jeg var med på innføringen av løsningen og veiledet kollegaer i bruken av det. Til tross for en del barnesykdommer, bidro det til å forenkle arbeidsprosessene for våre medarbeidere. Vi er i startfasen med å modernisere systemet som ble igangsatt i 2008, og jeg håper jeg kan være med i denne prosessen.

Kombinasjon felt, forvaltning og forskning

– En av Mattilsynets primæroppgaver er å finne smittsomme sykdommer, belyse hva som har skjedd og iverksette tiltak for å unngå spredning. Vi er avhengig av dyktige medarbeidere som ser årsakssammenhengene og som kan iverksette nødvendige tiltak for å begrense sykdomsutbrudd, sier Andrine.

Hun kan fortelle at en av de første sykdomsutbruddene hun opplevde var en storfebesetning med høy feber med fall i produksjon.

– Behandlende veterinær tok kontakt og var bekymret for at det var utbrudd av en B-sjukdom. Dette var innkjøpte dyr og symptomene kom ganske raskt etter at de ankom. Noen av kyrne ble friske, mens andre omkom. Dyrene som døde ble obdusert og her ble det påvist tilleggssykdommer. Tilfeldigheter gjorde at vi kom i kontakt med en kollega på Vestlandet, som mente utbruddet hadde mange likhetstrekk med sykdommen anaplasmose eller sjodogg. Sykdommen var registrert i Sør-Trøndelag, men ikke så langt nord som til Brønnøysund. Etter at det ble tatt blodprøver av dyrene, ble sjodogg påvist. Det er en flåttbåren sykdom som nå har spredd seg til Helgelandskysten.

Sykdommen er spesielt utbredd i småfehold og det er anslått at mer enn 300 000 lam årlig blir smittet på landsbasis. Funnene satte i gang mer forskning på flåttbårne sykdommer i området. Dette var spennende og ga ny kunnskap til nytte for både veterinærmedisin og humanmedisin.

Regelverket må følges likt

– Hvor viktig er Mattilsynet for å opprettholde god dyrevelferd og dyrehelse?

– Dyreeieren har hovedansvaret for å opprettholde god dyrevelferd og dyrehelse. Vi forvalter et regelverk som er utarbeidet av nasjonale og internasjonale myndigheter. Mattilsynet skal føre tilsyn og påse at virksomheter følger regelverket, og veilede dyreeierne. Husdyr som må bo i en binge og ikke på steppene i Kaukasus, fortjener god dyrevelferd og dyrehelse. Tar vi dyr ut av sitt naturlige habitat, må de få de beste levevilkår innenfor de rammene vi som samfunn setter og samtidig utvikle disse etter hvert som kunnskapen øker.

Mislighold av dyr er en tragedie

– Det er fryktelig å oppleve dyr som ikke får riktig pleie og mat. Årsaken til mislighold kan skyldes personlige tragedier eller at driftsbygningene over tid har forfalt og kollapset. Før jeg gikk ut i permisjon, var det viktig å gjøre noe med de mer kronisk dårlige dyreholdene, der vi med jevne mellomrom måtte fatte vedtak.

– Skal vi heve dyrevelferden, må vi skape et godt samarbeidsklima til bønder slik at de er i stand til å overholde minstekravene til dyrehold. Til tider har tillitsforholdet mellom Mattilsynet og dyreeier vært utfordrende og krevende. Dette har Mattilsynet nå gjort noe med gjennom målrettede kampanjer i samarbeid med næringen.

– Som i alle offentlige etater er vi presset på tid og penger. Mattilsynet jobber risikobasert. Vi skal prioritere dyrehold hvor risikoen for dårlig dyrehelse og velferd er størst. Her er vi avhengige av hjelp fra publikum og innsikten de praktiserende veterinærene har, understreker Andrine.

Jeg var på utsiden av tillitskrisen

– Hvor krevende er det å jobbe i Mattilsynet etter alle negative omtaler tilsynet har opplevd de siste årene?

– Jeg har vært på utsiden av tillitskrisen, men ser at at dette har vært en påkjenning for mange. Fra Mattilsynets side jobbes det på flere områder for å følge opp og korrigere der det er nødvendig. Vi er inne på mange områder, fra private hjem, store konsern til hele bransjer, samtidig med at vi har nasjonale og internasjonale forpliktelser. Det krever mye av Mattilsynet både som organisasjon og som enkeltansatt, sier Andrine.

Fortsatt politisk engasjert

– Hvor går veien videre for en ihuga veterinær med sterke røtter til Ap og sosialdemokratisk verdigrunnlag?

– Jeg kommer nok til å være i Mattilsynet en god stund fremover. Jeg er fortsatt politisk engasjert og deltar i formannskapet og kommunestyret. Dette er tidkrevende og en viktig del av den norske dugnadsånden. Media skriver mye om skyhøye politikerlønninger. De fleste som deltar i kommunestyrer og lokalpolitikk landet over, har lite om noe betalt for alle saksforberedelser og møter som strekker seg til langt på natt. Når det er sagt, må vi hegne om våre demokratiske verdier og bidra til samfunnets videre vekst innenfor disse rammene, sier Andrine til slutt.