Døråpner inn på et nytt fagfelt

Når Janne vendte tilbake til fødebyen Molde var hun åpen for å prøve noe nytt.

– Når stillingen som førsteinspektør i Mattilsynet ble utlyst, søkte jeg og fikk positivt svar. I utgangspunktet var jeg litt i tvil om jeg var rett person til denne stillingen. Jeg trivdes ute i felt med konkrete arbeidsoppgaver og kontakten med dyr og bønder, men når jeg la tvilen til side har dette vært en døråpner inn til et nytt fagområde med et enormt utviklingspotensial. Når det er sagt, er det en del paralleller mellom produksjonsdyr og fisk hva gjelder besetningstankegangen og smittevern/forebygging. Ser vi på dyrevelferdsloven er fisk sidestilt med varmblodige dyr.

Arbeidet med dyrevelferd og fiskevelferd er krevende, og det tar tid å endre holdninger i samfunnet. Oppdrettsnæringa har økt fokus på fiskevelferd, og fiskehelsepersonellet er svært delaktig i driften. I 2017 ble det arrangert et fiskevelferdsseminar på Litteraturhuset i Oslo. Der deltok Aud Skrudland som representant for Mattilsynet. Hun inspirerte meg da og er et forbilde for oss som jobber med fisk. Hun er kunnskapsrik, god på kommunikasjon og med et glimt i øyet har hun mot til å si det hun mener.

Mattilsynet har et viktig samfunnsansvar

På spørsmål om hva som var den største utfordringen å starte med akvakultur i Mattilsynet, svarer Janne:

– Det krevde et dypdykk i hvordan oppdrettsnæringa var oppbygd og om hvordan tilsynet var oppbygd. I startfasen deltok jeg på tilsyn sammen med andre kollegaer, tok kommunikasjons- og virkemiddelkurs, og e-læringskurs, slik at jeg ble bedre kjent med hvordan tilsynet fungerer. Likeså viktig er det å forstå vårt samfunnsansvar og hvilke regler som gjelder for myndighetsutøvelse, som er forskjellig fra veterinærjobben på Fagernes. I Mattilsynet er vi opptatt
av vår rolle i samfunnet. Når vi utfører kontroller på blant annet oppdrettsanlegg, må vi ha et felles rammesett for hvordan vi kommuniserer budskapet utad.

Kan bli satt til flere oppgaver

Da vi ringte Janne på Mattilsynets kontor i Molde for å avtale tidspunkt for intervju, skulle hun utføre en kjøttkontroll på et vilt- og storfeslakteri i nærområdet.

– Som veterinær i Mattilsynet kan vi bli satt til andre oppgaver enn den jeg til daglig utfører. Offentlige veterinærer utfører kjøttkontroll på slakterier. Da kontrollerer vi at slaktet er sporbart, fritt for legemidler og egnet til mat. Den avgjørelsen tas etter nøye gjennomgang av skrott og tilhørende indre organer.

Drar ut på tilsyn

– Som førsteinspektør skal jeg primært utføre tilsyn på oppdrettsanlegg og påse at kravene til fiskehelse og fiskevelferd følges. Dette er som regel varslede tilsyn siden vi er avhengig av å bli fraktet ut med båt til lokalitetene. Når vi kommer ut på anlegget går vi runder rundt merdkanten og inspiserer fisken. Er det syk eller skadet fisk vil de som regel svømme i øvre vannlag. I tillegg er vi med på lusetelling, dødfiskopptak og prøvetaking ved behov. Inne på anleggets flåte går vi gjennom deres dokumentasjon og internkontroll, sier Janne.

– Mitt inntrykk er at de fleste oppdretterne følger våre lovpålagte krav.

Øker fagkunnskapen for å bli en bedre fiskeveterinær

– På Veterinærhøgskolen fikk jeg undervisning av professor Trygve Poppe i fiskehelse og fiskevelferd. Jeg fikk stor nytte av hans kunnskapsformidling selv om fisk ikke var hovedfokuset under studiet, men derimot produksjonsdyr. Når jeg fikk førsteinspektørjobben, hadde mye av kunnskapen fra høgskolen gått i glemmeboka. Jeg frisket opp notatene fra Poppes forelesninger, og har i ettertid tatt et nettbasert studie i fiskehelse (10 studiepoeng) i regi av NMBU. Nå tar jeg et 10-poengs studie innen vannkjemi og vannbehandlingsteknologi ved Universitetet Nord. Her har vi hatt fysiske samlinger i Stjørdal og Bodø og i februar 2020 avla jeg eksamen i Bodø på settefiskproduksjon, sier Janne.

– Slike faglige oppdateringer vil forhåpentligvis gjøre meg til en bedre fiskeinspektør. Jeg er takknemlig over å få tilbud om etter- og videreutdanning gjennom jobben. Det motiverer meg og det øker kvaliteten på jobben jeg gjør.

Gode støttespillere

– Jeg har lært utrolig mye om akvakultur fra min kollega og spesialinspektør Inger Mette Hogstad. Som fagrådgiver innen fiskehelse og fiskevelferd betyr hun mye for min faglige forståelse. Hennes mangeårige kompetanse om oppdrettsnæringa og Mattilsynet, har vært til stor hjelp for meg. Så har jeg gode kollegaer med ulik kompetanse innen blant annet dyrehelse, plantehelse og næringsmidler på huset, som gjør arbeidshverdagen spennende. Vi som jobber med fisk har nært samarbeid med kolleger i Kristiansund, Surnadal og i regionen for øvrig.

Modningsprosess

Overgangen fra produksjonsdyr til akvakultur har vært en modningsprosess for Janne.

– Det tar tid å bli kjent med en ny næring og til oppbyggingen av Mattilsynet. Det har vært en modningsprosess som gradvis begynner å gi frukter.

– De to årene jeg har vært i Mattilsynet har både gitt opp og nedturer, men i dag føler jeg meg tryggere i jobben. Jeg er glad for at jeg søkte den og vokser daglig på nye fiskerifaglige utfordringer. Jeg er omgitt av gode kolleger på kontoret og mange hyggelige mennesker i oppdrettsnæringa. Når jeg er ute på tilsyn føler jeg at jeg blir tatt på alvor.

– Jeg er langt fra utlært i faget. Hele tiden kommer det nye problemstillinger som må håndteres forsvarlig og hensiktsmessig, og det er som regel flere faktorer som spiller inn. Hva gjelder smittepress er det særlig lakselus og virussykdommer som er utfordrende i sjø.

Enorm oppgave

På spørsmål om oppdrettsnæringa tar fiskesykdommer på alvor og bidrar til å redusere smitteomfanget, svarer Janne:

– Det er en enorm oppgave og næringa har spesielt store utfordringer med PD-viruset og lakselus. Smitte via sjøstrømmen og den eksterne båttrafikken inn og ut til anlegget, er krevende å beskytte seg mot. Lakselusa har en enorm formeringsevne særlig om sommeren og høsten. Avlusingsmetodene skal være dokumentert dyrevelferdsmessig forsvarlig. I høst kom det ny forskning fra Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet som tyder på at bruk av temperert vann på mellom 28 til 34 grader for å bli kvitt lakselus, er smertefullt for fisken. Vi er nå inne i en overgangsperiode på to år for å fase ut bruken av temperert vann over 28 ˚C ved avlusing på fisk.

Fordypning innen produksjonsdyr

I 2004 begynte Janne på Veterinærhøgskolen og ble uteksaminert i 2010. Hun tok fordypningsfag innen produksjonsdyr.

– Det var ikke opplagt hvilken fordypning jeg skulle velge, men jeg trivdes best i fjøset. Alle somre i min oppvekst ble tilbrakt hos bestemor i geitebygda Kandal i Nordfjord. Som fordypningsoppgave skrev jeg og kullkamerat Anne Hagen, om sykdomssanering i Kandalen og smitteforebygging etter endt sanering («Friskere-geiter» prosjektet).

Gode minner fra praksislivet

Etter Veterinærhøgskolen flyttet hun til Midt-Telemark og arbeidet som produksjonsdyrveterinær i en 4-delt vaktordning i 2 ½ år.

– Det var en lærerik og variert praksisperiode hvor jeg traff mange hyggelige kollegaer og bønder. Her var det store svinebesetninger med mye rutinejobb som kastering og vaksinering, og storfepraksis med inseminering. Vaktene kunne være krevende siden man aldri visste hva slags akutte kasuser som ventet. Her kjøpte jeg meg en bil som også fungerte som kontor. Vi var to veterinærer som delte på veterinæroppdrag i 4 kommuner. Til tider var praksisen rolig og jeg har lett for å kjede meg. Overgangen fra et sosialt studentliv i Oslo til en jobbhverdag hvor man var overlatt til seg selv, var til tider krevende men jeg fikk god støtte fra mine kollegaer og med tiden fikk jeg et nettverk av flotte folk rundt meg.

Kombipraktiker

Mot slutten av tiden i Telemark fant hun mannen i sitt liv, Anders Ellingseter.

– Sammen flyttet vi til Fagernes i Valdres. Her var jeg kombipraktiker med smådyrpraksis fram til kl. 10 og deretter ut på gårder fra Beitostølen i nord til Begna i sør. Om sommeren var det støylspraksis i fantastiske omgivelser. Vi ble værende fem år på Fagernes, og to av de årene var jeg ute i mammapermisjon. Vi var mange veterinærer i samme alder og livssituasjon, noen med og uten småbarn.

Flyttet hjem til Molde

Samboeren Anders kommer også fra Molde og arbeider til daglig som førstekonsulent i kriminalomsorgen. Han var mange år i Oslo fengsel og senere i det åpne soningsfengselet Slidreøya i Valdres.

– I Valdres fikk vi to barn, Tora og Live, som er henholdsvis 4 og 6 år i dag. Det var utfordrende å få vaktordningene til å gå sammen. I oktober 2017 flyttet vi hjem til Molde hvor Anders arbeider i friomsorgen og jeg i Mattilsynet. Våre foreldre bor i Molde og stiller gladelig opp som barnevakter når vi trenger litt avlastning.

Blåskjellvarsel

Sommeren 2019 laget NRK Møre og Romsdal et nyhetsinnslag med Janne om blåskjellvarsel som ble sendt i Dagsrevyen samme kveld.

– En av oppgavene til Mattilsynet er å overvåke algegifter i blåskjell. Vi har utviklet et blåskjellvarsel som viser om det er spiselig (grønt nivå) eller ikke spiselig (rødt nivå). Blåskjellprøvene blir sendt til Havforskningsinstituttet som analyserer dem.

Slått meg til ro i Molde

– Nå har jeg slått meg til ro i Molde og har ingen planer om verken å flytte fra byen eller å skaffe en ny jobb. Som småbarnsforeldre nyter vi trygge jobber i staten, som er forenelig med småbarnslivet.

Den ideelle arbeidsplassen for meg

Janne oppfordrer andre veterinærer til å søke jobb i Mattilsynet og spesielt innenfor akvakultur. Oppdrettsnæringa spås en lysende fremtid når olje- og gassletingen på norsk sokkel gradvis blir faset ut.

– For meg var det spennende å gå fra produksjonsdyrpraksis til å bli fiskeinspektør. Mattilsynet er en ideell arbeidsplass for å utforske nye fagområder innenfor havbruk, sier hun til slutt.