Löfven lokker villsvinjegere med gratis trikintest

Den svenske regjeringen, ledet av Stefan Löfven, tilbyr gratis trikintest for å få flere til å jakte villsvin i Sverige. Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner i året, slik at svenske villsvinjegere ikke trenger å betale for trikintesten som må gjøres etter å ha felt et villsvin for å avdekke om parasitten trikiner er til stede.

Landbruksminister Jennie Nilsson sier til TT Nyhetsbyrån ifølge Aftonbladet at de vil gjøre det lettere å jakte villsvin. Ministeren mener tempoet må økes.

En trikintest koster i dag opptil 150 svenske kroner per dyr. Jegerne vil slippe den kostnaden fra neste år, hvis budsjettforslaget går gjennom. Regjeringen er enig med samarbeids-partiene om forslaget.

Regjeringen håper at tiltaket vil bidra til færre villsvin, redusert antall viltulykker og flere villsvin på tallerkenen. Det antas å være rundt 300.000 villsvin i Sverige, og i fjor ble det skutt 112.000. Men det skal ikke være nok til å få bestanden ned på et nivå som anses som bærekraftig.

Her hjemme er det gratis for jegere å undersøke slaktet for trikiner. Mattilsynet betaler en godtgjørelse til alle jegere som sender inn prøve av villsvin felt i Norge. Godtgjørelsen gjelder kun dyr som er felt i Norge, og er på opptil 2000 kroner. Prisen er 500 kroner per villsvin, mens det er ekstra betaling for sugger, da de bidrar mest til økning i bestanden.

I november 2019 ble det lagt fram en handlingsplan mot villsvin i Norge. Villsvinet er en uønsket art i Norge, fordi den kan bære med seg smitte fra sykdommer som svinepest.

Forvaltingen av villsvin i Sverige påvirker også den norske bestanden, da villsvinene som er i Norge opprinnelig kommer fra Sverige. Bestanden i Norge holder til langs svenskegrensen fra Halden i sør og opp mot Trysil i Hedmark. Hovedandelen av villsvinene holder til i Østfold.

I Norge er det mellom 400 og 1200 villsvin. Myndighetene har anslått at dersom disse ikke forvaltes, vil antallet stige til opp mot 40 000 om 50 år. Det er helårsjakt på villsvin i Norge, og det er kun jegerlisens og tillatelse fra grunneier som skal til for å kunne ta ut dyret. I 1988 besluttet Sveriges riksdag at villsvinet skulle være en naturlig del av svensk fauna.

Kilde: Nationen, 17. september 2020/Wikipedia, https://no.wikipedia.org/wiki/Villsvin

Veterinær hevdar sanering av Nordfjellareinen var ein bommert

Tor Bakken seier Mattilsynet og statsråden braut det viktigaste kriteriet for ei ansvarleg sanering då dei i 2017 sa ja til å skyte ut villreinstamma i Nordfjella.

Etter over 40 år som veterinær i øvre Hallingdal, har Tor Bakken mykje kunnskap og erfaring. Han har heile tida vore sterkt imot strategien styresmaktene valde då det vart påvist skrantesjuke (CWD) på villrein i Nordfjella. To dagar etter at det nyleg vart påvist smittsam skrantesjuke på ein reinsbukk på Hardangervidda, seier Bakken at han ikkje er overraska over funnet. Dette er noko han har gått og venta på.

Mattilsynet gjekk ut frå at smitta i Nordfjella var heilt ny og at ein skulle ta ho der og då gjennom sanering. Tor Bakken syntest både teorien og grunngjevinga skurra frå dag éin. Han meiner at å tenke seg at simla med påvist smitte i 2016 var det aller fyrste dyret i Nordfjella med CWD, var lite sannsynleg. Bakken har si eiga oppfatning av kva som skjedde då den CWD-smitta simla vart oppdaga i 2016. Han hevdar det vart avdekt ein «normalsituasjon.» Det som har skjedd seinare meiner han berre styrkar teorien hans om «normalsituasjon», og at det ikkje nødvendigvis treng å handle om ein så farleg og smittsam sjukdom.

Bakken hadde venta meir smitte enn det som vart avdekt gjennom nedskytinga. 19 tilfelle av over 2000 dyr. Han understrekar at ingen av dei 19 dyra hadde klinisk symptom på sjukdom. Det vart berre påvist smitte i hjerne eller lymfeknutar i laboratorieprøver. Sjølv tok Bakken prøver av to dyr som hadde smitte, eitt i 2017 og eitt i 2018. Dei var i godt hald, i normal forfatning og normal vekt.

Bakken meiner det betyr at dyra har gått med CWD-smitte utan at dei så langt hadde vorte dårleg. Så kan ein spekulere: Har dyra danna immunitet mot sjukdommen? Eller er det snakk om ein meir ufarleg variant på villrein?

Sannsynet for at smitta berre var i ein del av Nordfjella meiner Bakken er minimal. Skal ein sanere, må ein vera sikker på kvar smitta er. Viss ikkje er sannsynet stort for resmitte, og då er saneringa bortkasta, seier veterinæren.

Kilde: Hallingdølen, 15. september 2020

Omstridt fisk har blitt milliardindustri

I 2019 ble det solgt rognkjeks til oppdrettsnæringen for over 900 millioner kroner. Forskning viser høy dødelighet og stor usikkerhet knyttet til fiskens effekt.

Siden 2010 har rensefisk, deriblant rognkjeks, blitt et utbredt tiltak mot lakselus i oppdrettsnæringen. Rensefisk brukes som et alternativ til kjemikalier, varmtvann og mekanisk behandling mot lus. Etterspørselen har medført en stadig større produksjon av rognkjeks på land. I 2019 hadde 25 selskaper konsesjon for rognkjeksoppdrett.

I 2019 ble det solgt rognkjeks for 804 millioner norske kroner, en økning på 34 prosent fra året før. Volummessig var veksten på 24 prosent, fra 29 millioner fisk til 38 millioner fisk. Tar vi med de 43 millioner villfangede rognkjeksene, til en verdi av 131 millioner kroner, passerte rognkjeksomsetningen 935 millioner kroner i 2019. Erlend Waatevik, én av landets fremste rognkjekseksperter, sier til Aftenposten/E24 at dette er det største veksteventyret han har opplevd.

Høy dødelighet for rognkjeksen er et problem for oppdretterne. Ifølge en rapport fra Mattilsynet i februar melder oppdretterne at omtrent halvparten av all oppdrettet rognkjeks som blir satt ut i oppdrettsmerdene, dør. Det mener Trygve T. Poppe er å pynte på sannheten.

Poppe, professor emeritus fra NMBU Veterinærhøgskolen og ekspertrådgiver på fiskehelse, sier til Aftenposten/E24 at de aller fleste rognkjeks dør av sykdommer eller blir spist opp av laksen. Ifølge ham er det ingen som kan telle opp antall rognkjeks den dagen laksen skal slaktes.

Kilde: E24/Aftenposten, 12. september 2020