Fagrådgiverpostkasse

Til daglig er Inger Mette spesialinspektør i Mattilsynet, i tillegg til å være fagrådgiver/koordinator i Region Midt innen fiskehelse og fiskevelferd.

– En god del av arbeidsdagen går med til fagrådgiverspørsmål på regionnivå til våre fiskeinspektører. Vi har en fagrådgiverpostkasse der inspektørene kan komme med spørsmål til våre fagrådgivere Rune Torbjørn Knutzen og undertegnede som vi gjennomgår fortløpende. Aud Skrudland, som sitter i regiondirektørens stab, deltar i teamet og på de ukentlige møtene våre.

Interregionalt forum

– Vi er en del av Interregionalt Fagforum fiskehelse og fiskevelferd der alle Mattilsynets kystregionkontorer deltar. IRF har blant annet som formål å avklare faglige problemstillinger i samarbeid med hovedkontoret. Dette er viktig for at vi skal kunne utøve mest mulig enhetlig forvaltning i de forskjellige regionene. Mattilsynet mottar ofte klage på våre pålegg og andre vedtak som gjelder fiskeoppdrettsnæringen. Advokatene hevder gjerne at vi utøver ulik forvaltning mellom forskjellige aktører og i de forskjellige regioner. De påstår at det er usaklig forskjellsbehandling. Men når vi går gjennom konkrete saker, ser vi mange ganger at sakene er forskjellige og at det derfor er riktig å bruke forskjellige virkemidler på saker som ved første øyekast kan virke like.

Trafikklyssystem

På spørsmål om oppdrettsnæringa er sitt ansvar bevist på områdene fiskehelse, fiskevelferd og lusehåndtering, svarer Inger Mette:

– Det er vanskelig å si et kategorisk ja eller nei på et slik spørsmål. Når det gjelder lakselus, er oppdrettsnæringen opptatt av å få bukt med dette. Det legges ned mye arbeid og ressurser for å få kontroll på lusesituasjonen.

Det er Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), som har innført en trafikklysordning hvor næringen måles ut fra håndtering av lakselus. Kysten er inndelt i 13 produksjonsområder (PO1 – PO13), som etter vurdering av lusestatus kategoriseres som grønne, gule eller røde. I de grønne områdene får oppdrettsnæringen vokse, mens det blir status quo i de gule. Fargene ble tildelt første gang i 2017. Det ble ikke redusert produksjon i de røde områdene i 2017. Etter vurdering av perioden 2018-2019 har anlegg i PO 4 og PO 5 fått vedtak om 5 % redusert MTB (Maksimalt Tillatt Biomasse).

Trafikklyssystemet styres av en egen ekspertgruppe uavhengig av Mattilsynet. Mattilsynet har andre virkemidler som vi kan benytte overfor oppdrettsanlegg som har gjentatte overskridelser av lusegrensene. Dersom det ikke er tilstrekkelig med pålegg om avlusing og avvikshåndtering og eventuell utslakting, har vi mulighet for å vedta midlertidig tilbaketrekking av MTB. I praksis betyr det redusert produksjonen i neste utsett av smolt.

Gjør det enklere å følge regelverket

– Trafikklyssystemet gjør det ikke enklere å følge regelverket, men det belønner oppdrettere i produksjonsområder med lite lakselus gjennom mulighet for økt produksjon. Via BarentsWatch kan alle som går inn på denne nettsiden få oversikt over hvilke oppdrettsanlegg som overskrider lakselusbestemmelsene. Dette har også en effekt på de enkelte aktørenes omdømme, sier Inger Mette.

Ikke-medikamentell behandling har økt dødeligheten

– Medisinbruken har gått sterkt ned, mens dødeligheten har økt på grunn av ikke-medikamentell behandling (IMM). Årsaken er at lakselusa har blitt resistent mot de medikamentene som har vært mest benyttet til avlusing. Det finnes forskjellige ikke-medikamentelle behandlingsmetoder, for eksempel ferskvannsbehandling, bad i varmt vann eller spyling av fisken. Metodene krever i tillegg håndtering av fisken i form av trenging og pumping. Dette er stressende for fisken, særlig når dette gjentas med kortere eller lengre mellomrom.

Alle metoder som benyttes til avlusing av fisken, skal være dokumentert velferdsmessig forsvarlig for fisken. Det er oppdretters ansvar å sikre at utstyr og metode som de benytter er velferdsmessig dokumentert.
– I Mattilsynet har vi fokus på dette, sier Inger Mette.

Hun kan fortelle at Mattilsynet ønsker å ta inn flere målbare faktorer i trafikklyssystemet og som ikke bare omhandler lus, men også fiskedødelighet.

Resistent mot medisiner

– I 1985 begynte jeg som daglig leder i det private fiskehelseselskapet Fivetro (Fiskeoppdretternes Veterinærtjeneste) i Romsdal. Dette var et aksjeselskap stiftet av oppdrettere for at de kunne få tilgang på veterinærtjenester. I 1983 begynte Aud Skrudland som fiskeveterinær på Averøya og var pioneren innen dette fagfeltet. Jeg jobbet 13 år i privat fiskehelsetjeneste før jeg ble ansatt hos Fylkesveterinæren for Møre og Romsdal, og deretter Mattilsynet med fiskeoppdrett som spesialfelt. I snart 35 år har jeg fulgt utviklingen til oppdrettsnæringen både på godt
og vondt.

Trygghet å overføre mine erfaringer

– Jeg er glad for at Janne har blitt en del av vår stab. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å jobbe i Mattilsynet og tar ett år av gangen. Det er en trygghet å kunne overføre en del av min kunnskap og erfaring til Janne. Samtidig er det viktig å ha en slik overlappingsperiode slik at kunnskapen og historikken til Mattilsynet kan videreføres.

Inger Mette har utvidet min faglige horisont

Janne Kandal er takknemlig for all faglig støtte og veiledning som Inger Mette har gitt henne i løpet av de to årene hun har jobbet i Mattilsynet.

– Nei, vet du hva, hun må legge «gå-av tankegangen» bak seg. Hun har fortsatt mange år igjen av sin yrkesaktive karriere og er en ressurs både for meg og mange andre medarbeidere: Vi drar alle nytte av hennes faglige kunnskap og menneskelige innsikt. Personlig har det vært betryggende å ha Inger Mette som ressursperson. Hun har utvidet min faglige horisont.

Eviglang læringsprosess

– Da jeg begynte på Veterinærhøgskolen for mange år siden, var målet å bli produksjonsdyrpraktiker etter endt utdannelse. Interessen for kyr og fjøsstell lå alltid mitt hjerte nærmest. I flere år var jeg budeie på ei sæter. Min første jobb var som kommuneveterinær i Flatanger kommune den gang lakseoppdrett fikk sin oppblomstring og hvor utbredelsen av Hitra-syken var et faktum. Jeg var ikke forberedt på å dreie min veterinære praksis over på fisk. Men jeg fant raskt ut at dette var et særdeles interessant fagområde.

Oppdrettsnæringen har opplevd en eventyrlig vekst fra begynnelsen av 1970-tallet, sammenliknet med tradisjonelt husdyrhold som har opplevd en nedadgående spiral. Oppdrettsnæringen har hatt flere sykdomsutbrudd, som er blitt håndtert både medikamentelt og ikke medikamentelt. Samtidig har produksjonen av oppdrettsfisk blitt en milliardindustri. Det har vært spennende å følge utviklingen i en bransje som fortsatt er spådd en eventyrlig vekst fremover, og som blir en viktig bærebjelke for Norge når olje- og gassproduksjonen gradvis vil avta, sier hun til slutt.