Hva er diagnosen? Et marsvin med vekttap og en kul på halsen
AniCura Jeløy Dyresykehus
Hva er diagnosen?
Spalten «Hva er diagnosen?» har lange tradisjoner i Norsk veterinærtidsskrift. Den første tiden var det kasus med interessante røntgendiagnoser som ble presentert i forbindelse med at det ble flere klinikker som tilbød røntgenundersøkelser. Etter hvert ble også andre diagnostiske modaliteter introdusert i spalten som utvidet diagnosespekteret. Dette kunne være diagnoser som kunne stilles basert på anamnestiske og kliniske opplysninger i tillegg til eksempelvis EKG-utskrifter, ulike numeriske og grafiske laboratoriesvar og mikro-
skopiske bilder av celler med patologiske forandringer i blod eller vev.
Spalten har kun ett krav, det må være noe mer enn ren tekst i form av en kortfattet anamnese, klinisk undersøkelse og beskrivelse og presentasjon av relevante (diagnostiske) funn.
Denne spalten har vært fraværende i Norsk veterinærtidsskrift en stund. Nå er det klare signaler om at den bør vekkes til live. Spalten er for deg som har lyst til å informere om en interessant diagnose, men der utarbeidelse av en kasuistikk i artikkelform av ulike grunner blir for omfattende. Diagnosen trenger ikke være veldig uvanlig, en uvanlig «variant» av en vanlig diagnose er også svært aktuell. En kortfattet diskusjon og angivelse av referanser i avsnittet «Her er diagnosen!» er ikke et krav, men kan gjerne inkluderes der det vurderes som naturlig.
Norsk veterinærtidsskrift håper med dette å kunne presentere mange interessante diagnoser fremover!
Svar side 432
Signalement og anamnese
Et marsvin, en intakt hann med ukjent alder, men minst 6 år gammel, ble undersøkt på grunn av vektnedgang. Marsvinets vekt var redusert fra 1100 til 1000 gram de siste 5 månedene. Marsvinet hadde god allmenntilstand med normal appetitt. Han ble fôret med fri tilgang til høy og spiste rikelig av dette. I tillegg fikk han en tilmålt mengde marsvinpellets, bladgrønnsaker og urter, samt daglig tilskudd av C-vitaminpulver. Marsvinet bodde sammen med et annet hannmarsvin som var overvektig. Det siste året fikk han derfor servert pellets separat fra det andre marsvinet, i gradvis økt mengde ettersom vekten gikk ned. Selv om han spiste hele rasjonen sin hadde dette ingen effekt på vekten.
Figur 1. Representative cytologiske funn i utstryk fra kulen ventralt på halsen. Modifisert Wright’s farging. Objektiv 20x. Foto: Bente Kristin Sævik
Kliniske funn
Marsvinet ble undersøkt første gang på grunn av den observerte vektnedgangen. Klinisk undersøkelse viste redusert hold og en vekt på 1000 gram, mens øvrig undersøkelse var uten anmerkning. Munnhulen ble undersøkt med otoskop under sedasjon; både munnhulen og tennene ble vurdert uten vesentlige avvik. Det ble også tatt røntgenbilder av thorax og abdomen uten patologiske funn.
Ti måneder senere ble han undersøkt på nytt grunnet ytterligere reduksjon i hold og endret stemme-leie, uten at det ble gjort andre funn enn påvisning av redusert hold ved den kliniske undersøkelsen. Det ble tatt nye røntgenbilder av thorax og abdomen, samt tannrøntgen uten patologiske funn. Tre måneder senere fikk han påvist bilateral corneadystrofi som ikke ble differensiert ytterligere. Samtidig ble behandling med meloksikam (Metacam®, Boehringer Ingelheim) 0,35 mg/kg sid igangsatt grunnet mistanke om stivhet og smerte i ledd.
Figur 2. Representative cytologiske funn i utstryk fra kulen ventralt på halsen. Modifisert Wright’s farging. Objektiv 40x. Foto: Bente Kristin Sævik
To måneder senere var han fremdeles i god form og spiste med god appetitt, men var blitt avmagret og hadde uttalt muskelatrofi. Han veide da 850 gram. Det ble på bakgrunn av dette besluttet at han skulle avlives, selv om det ikke forelå en kjent sykdomsdiagnose. Etter anestesi for avlivning ble det tatt ut blod for klinisk kjemiske og hematologiske analyser inkludert morfologisk undersøkelse av blodutstryk. I tillegg ble total og fri T4 målt i serum. Det ble samtidig funnet en cirka 1x1 cm hard ujevn subkutan kul sagittalt og ventralt på halsen. Kulen på halsen ble tatt ut i sin helhet for histologisk undersøkelse post mortem. Før den ble lagt i 10 % formalin og sendt til eksternt laboratorium, ble det tatt en cytologisk biopsi ved hjelp av «fine needle capillary sampling» (FNCS) med en 23G kanyle. Ved prøvetagning kjentes kulen mineralisert. Materialet ble fordelt på to objektglass og strøket ut. De cytologiske utstrykene ble farget med en modifisert Wright’s metode (Hematek Siemens).
I Figur 1 og Figur 2 er representative cytologiske funn gjengitt.
Resultatet av klinisk kjemiske og hematologiske analyser ble vurdert til å være uten signifikante avvik. Total T4 ble målt til 78 nmol/L og fri T4 ble målt til 75 pmol/L (Siemens Immulite 2000, Canine TT4, FT4).
Vurder de kliniske og klinisk patologiske funnene, still en diagnose og se side 432 for den endelige diagnosen.