Effektiv metode for påvisning av antistoffer hos laks
Lena Hammerlund Teige har i sitt doktorgradsarbeid påvist antistoff mot virusene som kan gi hjerte- og skjelettmuskelbetennelse og pankreassykdom hos oppdrettslaks. Resultatene fra studien kan bidra til å minske tap av fisk, øke fiskevelferden og bidra til en mer bærekraftig laksenæring.
Lena Hammerlund Teige
Mobiltelefon: 980 34 354
E-postadresse: lenahammerlundteige@gmail.com
Foto: Aliosha Blombrink
Lakseoppdrett har vært en stor suksess i Norge. Likevel dør eller avlives årlig nesten 50 millioner sjøsatt laks før slakt. Én av årsakene til dette er virussykdommer. Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB), forårsaket av Piscine orthoreovirus (PRV), og pankreassykdom (PD), forårsaket av Salmonid alphavirus (SAV), bidrar begge til både direkte og indirekte tap av fisk.
Til tross for viktigheten av laks som produksjonsdyr, er kunnskapen om laksens immunsystem og beskyttende immunreaksjoner mangelfull. Målet med Hammerlund Teiges arbeid har derfor vært å fremskaffe ny kunnskap om laksens immunforsvar, med spesielt fokus på B-celler og antistoffer.
Antistoffmålinger er lite brukt
Hos pattedyr kan målinger av antistoffer brukes til å oppdage infeksjon og til å finne enkeltdyr eller dyrepopulasjoner som er eller har vært infisert med et virus. Nivået av antistoffer kan også si noe om dyrets evne til å beskytte seg mot infeksjon, og graden av beskyttelse etter vaksinering. Hos fisk er antistoffmålinger lite brukt, blant annet fordi fiskens antistoff er av typen IgM, som er mindre spesifikk enn IgG som vanligvis måles hos pattedyr.
Antistoffproduksjon etter PRV-infeksjon er ikke undersøkt tidligere. Ved SAV-infeksjon kan en metode som måler nøytraliserende antistoffer brukes, men dette er tidkrevende, siden viruset må dyrkes i cellekultur over flere dager. Tids-, arbeids- og kostnadsbesparende metoder er derfor sterkt ønskelig.
Påvist antistoff
I Hammerlund Teiges studier er det brukt en målemetode, basert på mikroskopiske magnetiske kuler med virusprotein bundet til overflaten, for å måle IgM i laksens blodplasma. Prinsippet har vært brukt til antistoffmålinger hos pattedyr, men ikke tidligere hos fisk. Metoden viste seg å fungere godt til plasma fra laks, men gode resultater avhenger av hvilke virusproteiner som brukes til målingene, og måten proteinene framstilles på. Det ble påvist antistoff mot tre ulike PRV-proteiner i PRV-infisert laks og mot SAV-virus hos SAV-infisert laks.
Arbeidet viste også at PRV-infisert laks produserer antistoffer som til en viss grad binder seg både til relevante virusproteiner og uspesifikt til proteiner fra virus laksen ikke har vært infisert med. Tilsvarende uspesifikke eller polyreaktive antistoffer finnes også hos pattedyr, men i langt mindre grad. Funnene peker på viktigheten av å forske mer på forskjeller mellom virus-spesifikke og uspesifikke antistoffer, slik at diagnostiske tester hos laks kan tolkes på riktig måte.
Nyttig verktøy for forskning og oppdrett
Arbeidet har gitt ny kunnskap om antistoffproduksjon hos laks. En fordel med metoden er at kuler med proteiner fra ulike virus kan brukes sammen, slik at man i én prøve kan se etter antistoffer mot mange virus samtidig. Siden det bare behøves små mengder prøvemateriale (én hundredel av en dråpe er nok) kan metoden brukes uten å avlive fisken, i motsetning til behovet ved eksisterende metoder. Det kan derfor være et svært nyttig verktøy både i forskning og for diagnostikk og sykdomsovervåkning i lakseoppdrett. En kombinert test med proteiner fra de vanligste laksevirusene kan komplementere dagens metoder og gi raskere diagnoser, noe som vil bidra til en bedre overvåkning og kontroll av virussykdommer. Dette kan igjen minske tap av fisk, øke fiskevelferden og bidra til en mer bærekraftig laksenæring.
Lena Hammerlund Teige forsvarte sin avhandling ”Detection of antibodies in Atlantic salmon using a bead-based multiplexed immunoassay” mandag 24. februar ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi.