Kloakk fra boligområder kan spre antibiotikaresistens
I sitt doktorgradsarbeid konkluderer Erik Paulshus med at både sykehuskloakk og kloakk fra vanlige boligområder kan bidra til å spre sykdomsfremkallende bakterier og antibiotikaresistens.
I studien ble det funnet antibiotika-resistente bakterier i kloakkprøver fra et sykehusutløp, fra en pumpestasjon tilknyttet et boligområde og i kloakken fra innløpet til Norges største renseanlegg for avløpsvann. Nivåene av de resistente bakteriene i sykehus- og renseanleggskloakken var sammenlignbare med det som er funnet i tidligere studier fra andre land.
Ingen tilsvarende studier på kloakk fra et slikt boligområde er tidligere gjennomført i verken Norge eller internasjonalt. Nivået av antibiotikaresistente bakterier og andre faktorer
som ble funnet i kloakken fra boligområdet, var høyere enn det som ble funnet i kloakken fra renseanlegget.
Stor trussel
Tidligere studier har påvist varierende effekt av kloakkrenseprosesser på faktorer som bidrar til utvikling og spredning av antibiotikaresistens. Antibiotikaresistens er et globalt problem som ikke tar hensyn til artsbarrierer eller landegrenser, og er en av de største truslene mot menneske- og dyrehelse i moderne tid.
Selv om kloakk antas å være en viktig kilde til spredning av antibiotikaresistens fra menneskelige miljøer til naturen, er det fremdeles mye som er uklart rundt denne problemstillingen. Denne studien hadde derfor som mål å kartlegge hvorvidt noen utslippspunkter for kloakk, herunder et sykehus, har en så mye mer negativ påvirkning på det som kommer fram til renseanleggene enn andre punkter, herunder et boligområde, at lokal behandling av slike utslippspunkter med mer avansert og kostbar teknologi bør anbefales.
Kompleks situasjon
Selv om sykehuskloakken kom verst ut også i denne studien, tyder funnene av de høye nivåene av antibiotikaresistens i kloakken fra boligområdet på at ikke bare sykehus, men også andre utslipps-punkter for kloakk kan ha en hittil undervurdert påvirkning på spredningen av antibiotikaresistens til omgivelsene.
Dette arbeidet fremhever at renseanlegget ikke bare kan sees som et gjennomsnitt av friske og syke menneskepopulasjoner, men at situasjonen er enda mer kompleks enn tidligere antatt. Forhåpentligvis vil dette kunne bidra til å forsterke kunnskapen om spredningen av antibiotikaresistens slik at denne utviklingen kan forsinkes eller i beste fall snus.
Erik Paulshus forsvarte sin avhandling ”Antibiotic resistance in wastewater” torsdag 27. februar ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for parakliniske fag.