Veterinærtidsskriftet handler om fellesskap, kvalitet og utvikling
President, Den norske veterinærforening
Norsk veterinærtidsskrift er en svært viktig del av historiefortellingen om veterinærene i Norge. Den Norske Dyrlægeforening ble stiftet 8. februar 1888. Tidsskriftet går så langt tilbake som til 1889, altså bare ett år etter at Den Norske Dyrlægeforening ble grunnlagt. Det er hevet over enhver tvil at Norsk veterinærtidsskrift sterkt bidro til å øke kvaliteten innen veterinærstanden.
Tidsskriftet hadde for over 130 år siden både faglige, fagpolitiske- og fagforeningstemaer. Det var på den tiden svært viktig å ha et tidsskrift som beskrev veterinærprofesjonens virke. Her kunne den enkelte veterinær holde seg oppdatert på faglige spørsmål, og i tillegg lese om hvordan og med hvilke saker Den Norske Dyrlægeforening håndterte og jobbet med for sine medlemmer.
Den gang som nå trengte veterinærene et felleskap hvor de kunne føle seg hjemme, kjenne på sin veterinæridentitet, både faglig, fagpolitisk og sosialt. Som gruppe ble veterinærene sterkere gjennom Den Norske Dyrlægeforening, og gjennom å ha et godt tidsskrift som en svært viktig informasjonskanal og et samlingspunkt for medlemmene som var spredd utover hele landet.
I dag har veterinærer, som alle andre i vårt digitale samfunn, mange medier og arenaer hvor informasjon, fakta og faglige temaer diskuteres. Det være seg gode gammeldagse fagbøker, sosiale medier, fagartikler og forskning både nasjonalt og internasjonalt. Det er nå blitt relativt enkelt å erverve seg tilgang til alt dette.
Likevel får vi tilbakemeldinger fra medlemmer om at de ønsker å opprettholde Norsk veterinærtidsskrift i papirform og at dette gir en spesiell leseglede for mange av oss. Det er en god tilbakemelding til redaksjonskomiteen og redaktøren!
Uansett må vi ikke sove i timen, men innse at digitalisering også for Norsk veterinærtidsskrift er riktig og viktig. Og nettopp dette er det som nå skjer, slik at vi kan si «ja takk – begge deler»!
Jeg er overbevist om at mye av årsaken til at Norsk veterinærtidsskrift fremdeles utgjør en viktig del av veterinærenes lesevaner, er den gode variasjonen av innhold.
Det er en nyttig blanding av aktuelle fagartikler fra alle de forskjellige sektorene veterinærene arbeider i, det er aktuelle saker som tas opp og det fagforenings- og fagpolitiske stoffet er svært viktig for Veterinærforeningens medlemmer.
Om vi ser i denne utgaven, omhandler den svært mange og varierte temaer innenfor veterinærmedisinens brede arbeidsfelt og samfunnsoppdrag. Her beskrives en kasuistikk om ervervet Fanconis syndrom. Doktorgrader omtaler ny teknologi innenfor dyrevelferd hos melkekyr, hvordan kloakk fra boliger kan spre antibiotikaresistens, E.coli i svine- og kyllingproduksjon og en effektiv metode for å påvise antistoffer hos laks. Faste spalter som aktivitetskalenderen om fagkurs og markeringer av kollegers liv og levnet hører med. En informativ omtale av de kunnskapsrike kollegene som arbeider innenfor Folkehelseinstituttet gis og Mattilsynets viktige forvaltningsoppgaver, her innenfor akva, beskrives gjennom et portrett. Rapport fra et kurs om hestens munnhule og artikler om marsvin og kaninens dyrevelferd og helseutfordringer inngår denne gangen. I tillegg får vi et godt innblikk i arbeidet til en kollega som har jobbet politisk, hvilket viktig samfunnsoppdrag er vel ikke det?
Ja, gode kolleger, det er bare å finne seg en god stol og nyte og lese.