Kjemisk mattrygghet

Jan Erik Paulsen og Jan Alexander

Kjemisk mattrygghet: prinsipper for toksikologisk risikovurdering og risikohåndtering

Oslo: Ink forlag, 2022 - 230 sider

ISBN 9788269188035

Boka representerer en moderne måte å behandle dette viktige temaet på. Tittelen forteller at her er det «prinsippene for toksikologisk risikovurdering og risikohåndtering» som gjelder. Det gir en flying start i en lærebok. Dersom man har forstått prinsippene, så er man godt i gang med læringsprosessen innenfor et fagområde!

Temaet har vært behandlet i norsk språkdrakt i tre bøker siden 1980:

• Byveterinær Tore B. Tjaberg i Oslo ga ut boka «Kjemikaliene i maten vår. Om tilsetningsstoffene i næringsmidlene og forskriftsmessig merking av matvarer» i 1980 og var en liten pocketbok som ble gitt ut i serien «Aschehougs nyttebøker» og «henvender seg først og fremst til den alminnelige forbruker» (ifølge forfatteren). Den var i utgangspunktet ikke ment som lærebok, selv om boka inneholdt «en studieplan for de som vil sette seg mer systematisk inn i stoffet» ifølge bokas omslagsside.

• Bare to år senere i 1982 ga veterinær og professor Hans Kolbein Dale ved Institutt for næringsmiddelhygiene ved Norges veterinærhøgskole (NVH) ut kompendiet «Næringsmiddelkjemi og næringsmiddeltoksikologi. Næringsstoffer. Tilsetningsstoffer. Kontaminanter» primært til bruk for veterinærstudenter.

• Tore Aune, som etterfulgte Hans Kolbein Dahle som professor i næringsmiddeltoksikologi ved NVH, ga ut boka «Fremmedstoffer i mat. Tilsetningsstoffer og miljøgifter» i 1998 på Høyskoleforlaget AS, og det medførte at kravene til kunnskap hos veterinærstudentene økte betydelig innenfor dette fagområdet. Boka hadde noen pedagogiske mangler, men fungerte godt som oppslagsverk og var derfor nyttig for ansatte i Mattilsynet og andre som håndterte disse problemstillingene i sitt daglige virke.

Det som kjennetegner boka til Paulsen og Alexander er at den fullt og helt har som basis nødvendigheten av og bruk av vitenskapelige risikovurderinger og er i tråd med prinsippene som European Food Safety Authority (EFSA) og Vitenskapskomiteen for mat og miljø arbeider etter, og som ble et nødvendig verktøy etter matskandalene knyttet til kugalskap og dioksiner på 1990-tallet.

Forfatterne uttaler at: «Hovedmålsetningen med boken er å vise hvordan vi foretar toksikologisk risikovurdering …. av kjemiske stoffer i mat». Denne målsetningen er oppfylt i boka. Et viktig aspekt som forfatterne også har diskutert, er begrensningene og usikkerhet ved bruk av risikovurderinger.

Forfatterne skriver i sitt forord at «et gjennomgående tema er hvordan uønskede stoffer overføres til maten og produksjonskjedene». Boka gir gode svar på hvorfor kjemiske stoffer kan representere en helserisiko – det gjelder også stoffer som oppstår under bearbeiding av mat – såkalte prosessfremkalte kontaminanter. I tillegg omtales hvordan risiko håndteres av myndigheter for å sikre trygg mat internasjonalt, spesielt i EU og i Norge – og ikke minst ansvarsdelingen mellom samfunn og individ.

Mat og kreft er omtalt i et eget kapittel og fortjener å bli lest fordi det gir leseren en god innføring i dette viktige temaet.

Boka er ikke bare godt skrevet fra et pedagogisk synspunkt – den holder også et vitenskapelig nivå med referanser til slutt i hvert kapittel.

Som mangeårig underviser og sensor innenfor mattrygghet ved Veterinærhøgskolen, kan jeg sterkt anbefale boka. Selv om boka først og fremst er en lærebok for studenter innenfor fagområdet mattrygghet, vil det være en nyttig håndbok som inneholder grunnleggende fakta og er organisert slik at den også egner seg som oppslagsverk for studenter innenfor helsefagene, helsepersonell generelt, næringsmiddelindustrien og den offentlige forvaltning – spesielt Mattilsynet.