Hvilken lønn er pensjonsgivende i innskuddspensjon

Veterinærer i privat sektor tjener i de aller fleste tilfeller opp rett til pensjon i en innskuddspensjonsordning. I slike pensjonsordninger er det både en del frihetsgrader, og en del uklarheter, knyttet til hva slags utbetalinger fra arbeidsgiver som skal defineres som lønn og dermed gi rett til pensjonsopptjening.

Utgangspunktet er at alle utbetalinger fra arbeidsgiver til arbeidstaker gir grunnlag for pensjonsgivende inntekt. Etter innskuddspensjonsloven kan det imidlertid gjøres unntak i pensjonsavtalen mellom arbeidsgiver og forsikringsselskapet for:

• Overtid

• Skattepliktige naturalytelser

• Utgiftsgodtgjørelser

• Varierende tillegg

• Midlertidige tillegg

Det er vanlig at pensjonsavtalen mellom arbeidsgiver og pensjonsleverandør har de fleste av disse unntakene.

Det kan også fastsettes i pensjonsavtalen at det skal brukes et såkalt normert lønnsgrunnlag for en eller flere grupper av medlemmer, med mindre dette gir et vesentlig annet resultat enn om hvert enkelt medlems lønn legges til grunn. Det er ikke nærmere definert hvordan et slikt normert lønnsgrunnlag skal fastsettes. Det kan også avtales at det skal ses bort fra en andel av lønnen på inntil 10 prosent, med mindre innskuddsplanen inneholder bestemmelse som nevnt i punktene over.

Vi er klar over at listen over ikke er eksplisitt nok for enhver arbeidsgiver/arbeidstaker til å kunne skjønne hva som skal eller kan være pensjonsgivende.

Det er særlig noen typer godtgjørelser det har vært en del diskusjon om hvorvidt skal være pensjonsgivende eller ikke:

• Feriepenger

• Bilgodtgjørelse

• Bonus

• Salgsprovisjon

• Tips

• Vakttillegg/nattillegg/skifttillegg

Mange av disse forholdene er avklart gjennom brev fra Finanstilsynet, brev fra Finansdepartementet og rettssaker. Det er da ofte helt spesifikke forhold som er tatt opp til vurdering. Avgjørelsene har noen ganger overføringsverdi til andre arbeidsgivere enn de som har tatt opp saken, andre ganger ikke.

Det er for eksempel for lengst avklart at feriepenger skal inngå i pensjonsgrunnlaget. Videre har Finansdepartementet i flere brev klargjort at utgift til bil kan ses på som en utgiftsgodtgjørelse, og derfor kan holdes utenfor pensjonsgivende inntekt. Det er også slik at bonus ofte tolkes av myndighetene og pensjonsinnretningene til å være pensjonsgivende, med mindre bonusen helt åpenbart tildeles ut fra individuelle kriterier hvert år, og det ikke er de samme som får bonus hvert år. Men selv i slike tilfeller må det nøye vurderinger til for å eventuelt unnta bonus fra pensjonsgrunnlaget.

I rettssaker som har vært på dette området, har vurderingene av om noe er pensjonsgivende eller ikke typisk bygget på forhold som:

• Forutberegnelighet

• Hvorvidt ytelsen opparbeides regelmessig eller ikke

• Hvor mye beløpene varierer

• Om ytelsen utgjør en ikke-uvesentlig del av lønnen

For mange ansatte utgjør ulike tillegg og godtgjørelser en stor andel av den samlede inntekten. Disse går glipp av mye pensjonsopptjening dersom disse ytelsene ikke regnes som pensjonsgivende. Det kan derfor være viktig å få dette regulert i tariffavtaler.

Men det er ikke alltid tariffavtalen kan være førende. Når det gjelder vakttillegg, er det særlig en høyesterettsdom som er aktuell, den såkalte «Nattilleggsdommen»# https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2016/avgjorelser-juni-2016/sak-2015-2019.pdf. I denne saken uttalte Høyesterett at nattillegg etter deres syn skulle være pensjonsgivende for at pensjonsordningen skulle være i tråd med pensjonsloven (i dette tilfellet foretakspensjonsloven, men dette er overførbart til innskuddspensjonsloven). Dette resultatet fremkom selv om det ikke var hjemlet i noen tariffavtale at nattillegget skulle være pensjonsgivende.

Høyesterett la blant annet til grunn at nattilleggene var forutberegnelige fordi de inngikk i en fastsatt arbeidstidsordning og ikke var et resultat av tilfeldige endringer i arbeidssituasjonen. Videre utgjorde tilleggene en ikke-uvesentlig del av lønnen på mellom fem og ni prosent. Videre mente Høyesterett at denne tolkningen av pensjonsloven gikk foran en eventuell tariffavtale. Nattilleggene kunne altså ikke være en del av lønnen som det kunne ses bort fra etter pensjonsloven. Det vil si at dersom nattilleggene ikke ble rapportert som pensjonsgivende, så ville pensjonsavtalen ikke være innenfor skattereglene. Dette igjen ville bety at arbeidsgiver ikke kunne behandlet innbetalingene som lønn skattemessig og de ansatte ville måtte betale skatt av innbetalingene, formuesskatt av pensjonskapital med mer.

Ellers er det klart at unntakene knyttet til hva som ikke skal inngå som pensjonsgivende inntekt må være definert i forsikringsavtalen mellom arbeidsgiver og pensjonsleverandør. Så er det arbeidsgivers ansvar å få overført det som eventuelt er avtalt i en tariffavtale til sin forsikringsavtale, og å rapportere dette riktig til pensjonsleverandøren når lønn innberettes.

Avslutningsvis må det nevnes at i folketrygden og privat AFP vil all lønn legges til grunn, for lønn opp til 7,1 G.