logoNVT

Fagaktuelt

Nytt fra helsetjenestene

Redigert av
Vibeke Tømmerberg

Vil du øke kompetansen din på klauvhelse?

I Klauvas år 2023/24 er et av målene å engasjere enda flere praktiserende veterinærer i den viktige klauvhelsa. Med mer løsdrift, som gir større risiko for ulike klauvlidelser og spredning av smittsomme klauvsjukdommer, vil behovet for kompetente veterinærer innen området kun øke. Veterinær er blant annet veldig aktuell både til å diagnostisere og behandle enkeltdyr mellom de rutinemessige klauvskjæringene utført av profesjonell klauvskjærer og til rådgiving og besetningsutredninger i besetninger med spesielle utfordringer.

1.-2. november arrangeres videreutdanningskurs i klauvhelse i regi av SEVU på NMBU, Ås.

Mer informasjon finner du her:

Utfordringer med forurensede beitearealer, fôrhøsting og skadde rundballer etter flom

Her er informasjon om forskjellige fôr-relaterte utfordringer i kjølvannet av ekstremværet «Hans». I tillegg til forurensing av fôret, fører flommen også til redusert mengde grovfôr og redusert kvalitet på fôret flere steder. Artikkelen er skrevet av Animalia i samarbeid med Veterinærinstituttet og med bidrag fra Nortura, TINE og Felleskjøpet.

Mattilsynet har laget en veiledning om fôr, forurensede grasarealer og skadde rundballer:

Flere aktører har råd og informasjon knyttet til denne situasjonen. Se lenkesamling nederst.

Forurenset fôr – effekter på fôrtrygghet og beiteforhold

Ved oversvømmelser vil vann og jord i seg selv føre med seg en rekke potensielle ulemper og farer for fôr og beitemark. Oversvømmelsesvann vil kunne dra med seg kloakk og andre forurensede masser og forurense beite, eng og åkre, drikkevann og ferdig fôr. Det samme vil gjelde bruk av slikt vann til vanning av jordbruksarealer.

Generelt vil forurensning av beiter og vekster til fôrproduksjon innebære en midlertidig økning av en rekke tarmbakterier og andre mikroorganismer som gir redusert hygienisk kvalitet. Det forurensede vannet kan inneholde en rekke smittestoffer fra tamme og ville dyr, kadavre og fra mennesker i form av kloakk fra nærområder eller fra områder lenger unna. Det kan være bakterier som for eksempel Salmonella og diverse parasitter og virus.

Utvasking av jord kan føre til økt eksponering for sporedannende bakterier som kan gi opphav til miltbrannsemfysem og andre klostridieinfeksjoner. Flommen kan øke risikoen for at døde dyr/kadavre kan komme inn i fôr, noe som er en kjent kilde til botulisme hos dyr.

Gjenstander og stoffer som føres med vann/skred, kan forurense beiter/ fôrråvarer, eller komme over i fôret ved innhøsting. Dette kan være alt fra blikkbokser som ved oppkutting og innblanding i surfôret kan gi alvorlige skader og død hos dyr som spiser dette, til farlig avfall som for eksempel bilbatterier som kan gi blyforgiftning. Spredning av ulike kjemikalier som drivstoff et cetera kan forurense arealer til beite og fôrproduksjon. Rundballeplast og andre plastprodukter på avveie vil øke forekomst av plastforurensning i miljøet og vil for eksempel kunne påvirke dyrehelse og dyrevelferd.

Også tilgjengelig drikkevann til beitedyr kan være forurenset med kloakk med fare for spredning av ulike smittestoffer.

Ferdig pakkede rundballer

Rundballer som er delvis ødelagte/skadet, kan lett få redusert ernæringsmessig og hygienisk fôrkvalitet, inkludert økt innhold av bakterier, muggsopp og dens giftstoffer, mykotoksiner. Dette kan på sikt ha konsekvenser for fôropptak og vomfunksjonen. Varierende fôrkvalitet og mykotoksiner kan gi økt sannsynlighet for metabolske sykdommer som acidose og ketose, luftveislidelser og abort. Store forskjeller i kvalitet på rundballer kan føre til brå fôrforandringer, som kan ha negative konsekvenser for vomfunksjonen.

Rundballer der flomvann har trengt inn, vil ha nedsatt kvalitet og bør kasseres. Rundballer som har vært utsatt for flomvann og der man er i tvil om kvaliteten, bør prøvetas og undersøkes for tørrstoff, pH og hygienisk kvalitet.

Bruk av gress og andre fôrvekster

Et viktig tiltak for å redusere risikoen for spredning av sykdomsfremkallende bakterier, er å utsette høstingen. Antall dager må vurderes (mengde forurensing, vanngjennomstrømming og eventuelt regn), men det foreslås 21 dager. Høyere stubbehøyde anbefales.

Grovfôr bør ensileres for å redusere pH og oppnå tilfredsstillende fermentering, og helst med ensileringsmidler som også har bakteriedrepende effekt. Surfôret bør lagres i 2 måneder før bruk. Det er økt risiko for feilgjæring dersom fôret er forurenset. I mjølkeku- og geitebuskaper bør fôret kasseres når:

  • Innholdet av aske er over 150 g/kg tørrstoff

  • NH3-N er over 120 g/kg N eller smørsyre er over 8 g/kg tørrstoff (indikatorer på at smakeligheten vil være vesentlig redusert).

Les mer i informasjon fra Felleskjøpet og NLR (lenker nederst i saken).

Dersom det er ønskelig å bruke flomskadede grønnsaker/vegetabilier som fôr, bør man være oppmerksom på de samme farene som ved annet fôr.

Når det gjelder korn, vil kornåkere som har stått under vann innebære økt fare for mange av de samme smittestoffene som grasgrovfôret. Kornet i åkere som har blitt utsatt for et lavere nivå av flomvann, vil antakelig ikke være kvalitetsforringet dersom det har fått tørke opp og det har blitt mulig å treske.

Halm brukt som grovfôr eller strø, og korn som har stått fuktig, er svært utsatt for muggskader med følgende mykotoksindannelse, som utgjør en risiko for både dyr og folk. I år vil nok mye halm ha stort innslag av grønnmasse. Dette gir utfordringer med hensyn til NH3-behandling. Det er ikke anbefalt å fôre med NH3-halm som har stort innslag av grønt siden det kan gi forgiftning på dyra med dødelig utgang.

Bruk av beite

Flere smittestoffer kan overleve en god stund i overflaten av beiter og/eller i fôrvekster og kan overføres til dyr som spiser dette. En karenstid på beitebruk og fôrhøsting vil redusere faren for smittestoffer og bedre den hygieniske kvaliteten.

På beite kan flom, jordskred og erosjon endre mineralinnhold, gi forurensing med giftige stoffer og vrakgods, øke risiko for klostridieinfeksjoner, gi økt stress og dårligere velferd som øker mottakeligheten for andre sykdommer og nedsatt produktivitet. Noe av dette kan gi konsekvenser som går over tid.

Dersom de vanlige beiteområdene er ødelagte, kan man måtte benytte mindre kjente områder til beite, noe som kanskje kan gi større risiko for at det for eksempel kan være giftige planter i området. Oversvømmelser og forflytning av vekster/masser kan også gi nye planter/vekster i kjente beiteområder, både på kort og lang sikt.

Andre utfordringer

For storfe er det særlig viktig å være obs på melkekvalitet og sporer. Tine har mer informasjon om dette.

På grunn av flomsituasjonen kan det bli utfordrende å få tak i nok grovfôr flere steder i landet. Det er viktig å ha en gjennomtenkt fôringsstrategi ut ifra denne situasjonen.

Oppsummering og anbefalinger

  • Beiter, samt gras og halm til fôrproduksjon som er synlig forurenset med jord og slam etter karenstid på 3 uker, bør ikke brukes til dyr.

  • Rundballer der flomvann har trengt inn vil ha nedsatt kvalitet og bør kasseres.

  • Grovfôr bør ensileres for å redusere pH og oppnå tilfredsstillende fermentering, og helst med saltbaserte ensileringsmidler som også har bakteriedrepende effekt. Surfôret bør lagres i 2 måneder før bruk.

  • Rundballer som har vært utsatt for flomvann og der man er i tvil om kvaliteten, bør prøvetas og undersøkes for tørrstoff, pH, gjæringskvalitet og hygienisk kvalitet.

  • Kornet i kornåkere som har stått under vann, bør ikke brukes på grunn av faren for mykotoksiner. Korn som har blitt eksponert for et lavere nivå av flomvann kan benyttes til dyr dersom det er praktisk mulig å få det tresket, og det ikke har vært forurenset med kloakk.

  • Halmen bør behandles med ammoniakk (dersom den ikke inneholder grønt).

  • I områder med kjente problemer med miltbrannsemfysem, kan vaksinering av storfe vurderes.

  • Kontakt veterinær ved mistanke om sykdom hos dyr for nødvendig behandling og prøvetaking. Det er viktig å komme til tidlig i forløpet i en besetning.

Relevante lenker

Tonus Uteri, 25 år!

Ikkje berre er Tonus Uteri eit palperbart teikn på at du er nærme brunsttidspunktet, det er også eit pikekor av veterinærstudiner på NVH. Eit kor som i år har sunge i 25 år. Etter at Pål Sindres Høner med boa og prakt forlot bruket i 97, oppsto Tonus Uteri i vakuumet og står no klare på Ås til å feire 25 år med tonar, samspel og noko atoni.

Med dette ønsker vi derfor å invitere alle tidlegare medlemmar av både Pål Sindres Høner og Tonus Uteri til å ta kontakt på tonusuteri@gmail.com for utfyllande invitasjon til jubileumet i november.

Takk for arven av tradisjonar og samhold.

Ida Løken, på vegne av Tonus Uteri