Verpehøners boforhold påvirker kognisjon, frykt og stressnivåer
Doktorgradsarbeidet til Lucille Dumontier viser at verpehøners bomiljø, både som kylling og voksen høne, er viktig for å sikre velferd i voksen alder.
Eggindustrien i EU beveger seg mot mer velferdsvennlige driftssystemer for verpehøner, men høner er fortsatt utsatt for mange stressfaktorer, noe som kan føre til kronisk stress. I Marie Curie-prosjektet Chickenstress har flere unge forskere, deriblant Lucille Dumontier ved NMBU, jobbet med å redusere kronisk stress for verpehøner.
– Vi vet at økt miljøkompleksitet og miljøberikelse mens dyr er unge fremmer kognitive evner og bedrer resistens mot stress, men vi vet lite om hvilke effekter det har på lang sikt for verpehøner, sier Dumontier.
Hun har forsket på hvordan miljøkompleksitet både under oppalsfasen og i verpefasen påvirker hønene.
Stimulerende miljø
– Begrepet miljøkompleksitet viser til hvor stimulerende miljøet er og hvor vanskelig det er for hønene å navigere. Et mindre komplekst miljø er nokså enkelt, med få funksjoner, forklarer Dumontier.
Miljøberikelse er ting som tilføres for å møte dyrenes atferdsbehov.
– For høner kan det være noe å hakke på, mer plass til å flakse med vingene og mulighet til å bevege seg vertikalt og vagle seg.
Møblerte bur
Dumontier har for det første studert hønene i oppalsfasen og undersøkt hvordan ulike boforhold påvirker dem.
– Jeg har sett på forskjellen mellom hønsebur og aviar, som brukes i løsdrift. Et aviar er mer komplekst fordi fuglene kan navigere mellom forskjellige nivåer, og de har tilgang til flere vagler. Da kan de utrykke mer av sin naturlige atferd, slik som å lete etter mat og sandbade, forklarer hun.
I verpefasen har hun studert forskjellen mellom innredede forsøksbur og bur med mer miljøberikelse.
Reduserte stress og frykt
Hun har fokusert på hvordan boforholdene påvirker hønenes frykt, stressrespons og romlig læring. I tillegg har hun studert hjerneplastisiteten, altså hvordan miljøet påvirker nevronene og former hjernen.
– Vi målte disse parameterne både halvveis og ved slutten av produksjonsperioden, og både miljøene de var i som kyllinger og som voksne høner, påvirket dem.
Høyere miljøkompleksitet i oppalsfasen forbedret først og fremst hønenes romlige kognisjon, mens tilførsel av miljøberikelse i verpeperioden reduserte frykt og stressnivåer.
Hjernen ble påvirket
Også hjernens plastisitet ble påvirket av miljøet i begge faser. Hønsehjernene ble påvirket ulikt av tilførsel av berikelse under verpefasen, avhengig av hvilket miljø de ble alet opp i.
– For høner som ble oppalet i bur, forbedret tilførsel av berikelse under verpefasen plastisiteten i deler av hjernen som er relatert til kognisjon og ga en positiv effekt på deres kognitive evner. For høner oppalet i aviar, forbedret miljøberikelse plastisiteten i deler av hjernen som vanligvis er negativt påvirket av stress, noe som tyder på at berikelsen førte til en forbedring av velferden, sier Dumontier.
Resultatene viser at økt miljøkompleksitet påvirker verpehøns positivt, og at miljøet de opplever som kyllinger, kan gi langvarige effekter på kognitive evner.
– Prosjektet bidrar til kunnskap om verpehøns sin utvikling og nevrobiologi, og hvordan miljøet kan tilpasses deres behov for å forbedre velferden deres, sier Dumontier.
Lucille Dumontier forsvarte sin avhandling ”Effects of environmental complexity during rearing and laying on fearfulness, spatial cognition and neural plasticity in laying hens” fredag 29. september 2023 ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for parakliniske fag.
Hovedveileder: Janicke Nordgreen, NMBU
Medveiledere: Andrew Michael Janczak, NMBU og Tom Smulders, Newcastle University, United Kingdom