Blyeksponering

Verdens helseorganisasjon (1) har slått fast at ethvert inntak av bly (Pb), uansett mengde, er helseskadelig. Det er imidlertid ikke mulig å ha en nullvisjon når det gjelder blyeksponering. Forekomsten av bly i miljøet er nå 1 000 ganger høyere enn den var i førindustriell tid, og bly finnes i varierende mengder i de fleste matvarer (2,3). Myndighetene har derfor innført grenseverdier for blykonsentrasjonen i for eksempel kjøtt fra husdyr (100 µg/kg), melk (20 µg/kg) og drikkevann (10 µg/L) (4,5). Det finnes ingen grenseverdi for blykonsentrasjonen i viltkjøtt; det vil si at det er fullt lovlig å omsette kjøtt fra vilt som er skutt med blyholdig ammunisjon og som åpenbart er helseskadelig (2,6-9).

Hvor mye bly er det i elgkjøtt?

Bakgrunnsbelastningen av bly hos elg, det vil si det blyet elgen har fått i seg via beiteplanter og vann, er ≤ 2 µg/kg i muskelvev (10). Det vil si at kjøtt fra elg som ikke er skutt med blyholdig ammunisjon, kan forventes å være tilnærmet blyfritt. Det store flertallet av norske elgjegere bruker imidlertid ammunisjon der kulen består av en blykjerne omgitt av en kobbermantel. Andelen elgjegere som brukte blyholdig ammunisjon til elgjakt var 94 % for 20 år siden (11). Det finnes ikke nyere data på dette fra Norge, men en undersøkelse fra Sverige viste at cirka 89 % av svenske storviltjegere fortsatt brukte blyholdig ammunisjon i jaktåret 2020–2021, mens andelen 15 år tidligere var 98 % (11,12).

Blyholdige kuler som brukes til storviltjakt, fragmenterer i dyret. I gjennomsnitt taper hver kule 2,8 g bly, og det brukes cirka 1,5 skudd per felt elg (11). I tillegg brukes ett ekstra avlivingsskudd på nærmere hver femte elg. Totalt avsettes det i gjennomsnitt cirka 4,7 g bly i hver elg som skytes med blyholdig ammunisjon. Det meste av dette blyet (70 %) finnes i selve slaktet, mens resten (30 %) sitter i innvollene (7).

Blyfragmenter i kjøtt fra elg og annet storvilt som er skutt med blyholdige kuler, kan grovt deles inn i fire kategorier basert på forskning innen sårballistikk, fagfeltet som omhandler interaksjoner mellom prosjektiler og levende vev (9, 13, 14). 1) Fragmenter > 0,1-0,5 mm som ligger på overflaten av kjøttet, kan ses med det blotte øye, avhengig av lysforhold og observatørens synsevne; større fragmenter kan kjennes når man tygger kjøttet. 2) Fragmenter ≥ 0,1 mm vises på et standard røntgenbilde; man kan da se alle fragmenter som er større enn deteksjonsgrensen i hele prøven som gjennomlyses. Røntgenundersøkelser har vist at blyfragmenter ≥ 0,1 mm kan spres i en radius på minst 45 cm fra skuddkanalen. 3) Fragmenter < 10 µm kan påvises ved bruk av synkrotronstråling; dette er fragmenter som er på størrelse med røde blodlegemer (4-7 µm) og som dermed kan transporteres via blodbanene til hele kroppen på et dyr som lever en stund etter påskyting. 4) De minste fragmentene er nanopartikler (40–750 nm) som er så små at de kan passere intakte cellemembraner, inkludert blodhjernebarrieren. Det er påvist opp til 50 millioner nanopartikler av bly per gram kjøtt nært skuddkanalen fra dyr skutt med blyholdig ammunisjon. Biotilgjengeligheten av bly i maten er omvendt proposjonal med fragmentenes størrelse.

Lindboe et al. (15) undersøkte blyinnholdet i 52 konsumentklare pakninger av kvernet elgkjøtt og fant at den gjennomsnittlige blykonsentrasjon var 5 600 µg/kg, det vil si 56 ganger høyere enn grenseverdien for kjøtt fra husdyr. Det ble funnet bly over deteksjonsgrensen (30 µg/kg) i 81 % av prøvene. I én pakke var konsentrasjonen 110 000 µg Pb/kg. Forfatterne konkluderte med at «the results indicate that the intake of meat from big game shot with leadbased bullets imposes a significant contribution to the total human lead exposure».

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) publiserte i 2013 en risikovurdering der oppdraget fra Mattilsynet var å vurdere helsefaren for den norske befolkningen ved konsum av kjøtt og kjøttprodukter fra hjortevilt som er felt med blyholdig ammunisjon (16). VKM konkluderte blant annet med at det er behov for «fortsatt innsats for å redusere blyeksponering i befolkningen» og «flere data på blykonsentrasjon i norsk hjorteviltkjøtt, og spesielt i viltkjøttdeig som selges i butikk».

Mattilsynet initierte i 2014 derfor en undersøkelse av blyinnholdet i kvernet elgkjøtt (17). Det ble funnet bly over deteksjonsgrensen (10 µg/kg) i samtlige 150 konsumentpakker fra 27 utsalgssteder, og i 90 (73 %) av prøvene var blykonsentrasjonen høyere enn grenseverdien for kjøtt fra husdyr. Gjennomsnittlig og høyeste blykonsentrasjon var 1 790 og 35 000 µg/kg; dette er henholdsvis 18 og 350 ganger over grenseverdien for bly i kjøtt fra husdyr. Resultatene fra denne undersøkelsen var altså like nedslående som det Lindboe et al. (15) rapporterte.

Bly reduserer IQ

Bly er giftig for alle kroppens organer, men sentralnervesystemet er spesielt utsatt for skadelige effekter når det er under utvikling (18-20). Kronisk, lavgradig blyeksponering er assosiert med redusert IQ og utvikling av ADHD, autisme og konsentrasjonsvansker hos barn. Det er en sterk sammenheng mellom blyeksponering hos gravide og prematur fødsel som igjen er assosiert med økt sykelighet hos nyfødte. I den voksne populasjonen ses økt risiko for aggresjon, rusmisbruk og kriminell adferd, selvmord, nyreskader, flere krefttyper, økt kardiovaskulær dødelighet og demenssykdommer.

Redusert IQ hos barn er dokumentert ved en fullblodkonsentrasjon på 12 µg Pb/L (21). Denne grenseverdien betegnes BMDL01 som betyr en reduksjon i IQ på 1 %. I en norsk undersøkelse av 1 034 barn var fullblodkonsentrasjonen av bly over denne grenseverdien for nærmere 25 % av barna (8). Grenseverdien på 12 µg Pb/L tilsvarer et daglig inntak på 0,5 µg Pb per kg kroppsvekt (22). Det er anslått at 75 % av et slikt daglig blyinntak kommer fra mat og drikke uten spesiell forurensing. Konsum av blyholdig viltkjøtt kommer altså i tillegg til eksponering fra andre blykilder.

En 7-åring som veier 23 kg og som hver uke spiser 100 gram kvernet elgkjøtt som inneholder 1 790 µg Pb/kg (gjennomsnittlig blykonsentrasjon i Mattilsynets undersøkelse av kvernet elgkjøtt (17)), får da i seg cirka 1,1 µg Pb per kg per dag. Dette er 2,2 ganger mer bly enn det som gir 1 % nedgang i IQ. 7-åringen vil i tillegg få i seg bly fra annen mat og drikke og eventuelt andre kilder. Et begrenset inntak av denne type viltkjøtt kan uansett medføre redusert IQ hos barnet. VKM (16) bemerket i sin risikovurdering at «En liten reduksjon i intelligens hos barn vil ikke være merkbar på individnivå, men på befolkningsnivå kan det for eksempel øke andelen som ikke vil være i stand til å gjennomføre obligatorisk skolegang». At andelen barn som ikke er i stand til å gjennomføre obligatorisk skolegang kan øke som følge av konsum av blyforurenset viltkjøtt, fremstår som svært alarmerende.

Mattilsynets anbefaling

Mattilsynet har publisert følgende advarsel på sine hjemmesider (23): «Avgrens inntaket av viltkjøtt med blyrestar.» Her gir Mattilsynet råd når det gjelder kjøtt fra vilt skutt med blyammunisjon:

«Ikkje spis kjøttet rundt skotkanalen frå storvilt som er felt med blyhaldige prosjektil. Alt synleg skadd vev og minimum ti centimeter ekstra i radius rundt skotkanalen bør skjerast bort og kasserast. Kjøtt som ligg langt unna skotkanalen (eksempelvis steik, filet, hals, lår og legg) inneheld ikkje helseskadelege mengder bly, og kan trygt etast.»

«Kvinner som planlegg å bli gravide, gravide, ammande og barn under sju år bør ikkje ete viltkjøtt som kan innehalde bly, fordi foster og barn er meir kjenslevare for bly enn vaksne.»

Disse anbefalingene viser kunnskapsmangel om sårballistikk og hvordan fragmenter fra en blyholdig kule spres i kroppen på et påskutt dyr. Når ethvert blyinntak er helseskadelig, fremstår det som uansvarlig å angi at utsatte grupper ikke bør spise viltkjøtt som kan inneholde bly og at vev rundt skuddkanalen bør skjæres bort og kasseres. Det er også beviselig feil at det er trygt å spise kjøtt som ligger langt unna skuddkanalen fordi dette kun kan dokumenteres med en kjemisk analyse av kjøttet. Det er vist at røntgenundersøkelser av kjøtt ikke er tilstrekkelig for å forhindre blyeksponering av konsumentene (24).

Løsningen på problemet med blyforurenset viltkjøtt er like enkel som den er åpenbar: blyholdig jaktammunisjon må forbys. Norge trenger ikke å vente på hva EU foretar seg; Danmark har innført et totalforbud mot all blyholdig jaktammunisjon. Norge kan også innføre en grenseverdi for blyinnholdet i viltkjøtt, tilsvarende det som gjelder for kjøtt fra husdyr. Alt hjorteviltkjøtt som omsettes skal dessuten være feltkontrollert. Dette innebærer at den sertifiserte kontrolløren fyller ut en kontrollseddel som skal følge slaktet. På kontrollseddelen skal det angis om dyret er felt med blyholdig ammunisjon. Teoretisk er det derfor mulig å merke slikt kjøtt med en advarsel: «Kan inneholde helsefarlige mengder med bly». Kontrollmuligheten er imidlertid illusorisk og etterlevelsen ukjent.

Etterord

Dette innlegget er en utvidet versjon av en publisert kronikk (25). Kronikken inneholdt noen få henvisninger til sentrale kilder i selve teksten, men ikke en fullstendig referanseliste.