Nå kommer dyrevelferdsprogram også for storfeprodusenter med under 10 dyr

Følgende informasjon vil gå ut til produsentene.

Dyrevelferdsprogram (DVP) for storfe ble igangsatt 01.01.22 og mer enn 11 000 norske storfebesetninger har nå hatt flere DVP-besøk.

DVP gjelder fra 2025 for alle driftsenheter som søker om produksjonstilskudd for storfe og som leverer mjølk og/eller kjøtt til tilsluttede meierier og slakterier. DVP har tidligere kun vært et krav i besetninger med flere enn 10 dyr, men det har hele tiden vært et mål at DVP skal omfatte alle storfehold. Resterende storfebesetninger innrulleres den 15.09.25 med frist for å ha gjennomført første veterinærbesøk innen 15.02.26.

I grove trekk betyr dette at disse produsentene innen 15.02.26 må logge inn på vpstorfe.animalia.no, og sende avtaleforespørsel til ønsket veterinær. Tidspunkt for selve besøket avtales direkte med veterinær. Det vil cirka 15.09 bli sendt ut sms og epost til alle produsenter med info og lenke til innloggingssiden.

DVP krever veterinærbesøk hver 16. måned, med gjennomgang av 17 velferdsindikatorer. Indikatorene scores 1-3, der score 3 krever tiltak for å unngå økonomisk trekk på slakte- og mjølkeoppgjøret.

Det er etablert en trekkordning med to nivåer for kjøtt og ett nivå for mjølk. Dersom kriteriene over ikke er oppfylt, iverksetter varemottaker for kjøtt et dyrevelferdstrekk i størrelsesorden 1 kr/kg 15 dager etter at fristen er utløpt. Dersom avvik ikke er lukket innen 45 dager etter fristen (det vil si etter ytterligere 30 dager), er DVP storfestatus ikke godkjent og KSL-trekk iverksettes på både mjølk og kjøtt fra storfe. Dette gjelder også i de tilfeller hvor produsent skal ha slakt i retur.

Vi anbefaler også mindre besetninger til å gripe muligheten til å ha konstruktiv dialog med veterinær om helse og dyrevelferd.

Her finner du mer informasjon om DVP for storfe:
https://www.animalia.no/no/Dyr/storfe/dyrevelferdsprogram-for-storfe/

Speneforsegling i sinperioden:
Et nyttig tiltak i noen besetninger

Marit Smistad

Veterinær Forskning og Fag – Norsk Melkeråvare TINE SA

Speneforsegling er jurtuber uten antibiotika, som settes opp i spenen for å beskytte juret i sinperioden. I besetninger som sliter med nyinfeksjoner i sinperioden kan speneforsegling være et relevant tiltak.

Bruk av speneforsegling er utbredt internasjonalt, og blir sett på som en viktig suksessfaktor nå som mange land er i ferd med å redusere bruken av sintidsbehandling til kun kyr med påvist infeksjon ved avsining. Det begynner å bli god støtte i litteraturen for at speneforsegling kan være et aktuelt tiltak i noen besetninger. En relativt stor andel melkekyr danner ikke den naturlige keratinpluggen som skal beskytte juret i sinperioden. I besetninger som har problemer med at kyr som sines av med friske jur kalver inn med problemer, kan det være aktuelt å teste speneforsegling.

Speneforsegling er jurtuber uten antibiotika, som settes opp i juret ved tørrlegging for å hindre bakterieinvasjon. De kan brukes i kombinasjon med sintidsterapi med antibiotika (helsekortkode 310), eller alene (helsekortkode 810). Vurderingen av hvilke kyr som bør sinbehandles, og hvilke som kan sines av uten antibiotika, baseres på speneprøve eller PCR-svar, som før. Flere av legemiddelfirmaene leverer også speneforseglingstuber, så det er flere aktuelle alternativer på markedet. I Norge har bruken av speneforsegling trolig vært begrenset, men interessen er i ferd med å øke. I 2024 var det 11 registreringer av kode 810 i kukontrollen, men her antar vi at det er en underrapportering. Bruken av speneforsegling har økt i de nordiske landene, og det har blitt relativt utbredt i både Finland og Danmark.

Det er viktig at speneforsegling kun anbefales i besetninger som har god hygiene ved avsining. Studier fra USA viser at det gjøres mange feil under avsiningsprosessen, så vi anbefaler at man går gjennom prosedyrene sammen med bonden, både hvor og hvordan avsining skjer, og hvordan tubene settes opp. Dette er noe vi veterinærer bør involvere oss mer i også når det gjelder sintidsbehandling med antibiotika, men blir spesielt viktig dersom vi anbefaler å sette opp tuber uten antibiotika, da det er veldig viktig at man ikke drar med bakterier inn i juret når man sender kua inn i sinperioden.

Regler for bruk av altrenogest (Altresyn®) i norske svinebesetninger

Svinenæringen ønsker at det skal brukes minst mulig hormoner i produksjonen. Brunstsynkronisering anses ikke som en nødvendig bruk av hormon for grisens helse og velferd. I dagens produksjon kan det likevel ha sine fordeler der man har utfordringer knyttet til å holde puljene samlet. Samtidig medfører bruken av altrenogest potensiell fare for dem som håndterer produktet og miljøkonsekvensen av bruken er uoversiktlig og potensielt alvorlig. Når ny KSL medisinstandard trer i kraft i løpet av andre halvår i 2025 vil det bli et krav at svineprodusenter skal ta kurset Ansvarlig legemiddelbruk for å få bruke legemiddelet i sin besetning.

Følgende regler gjelder for bruk av altrenogest:

• Bruk av altrenogest skal alltid rapporteres på individnivå i Dyrehelseportalen

• Altrenogest skal aldri benyttes til purker som tidligere har hatt kull

• Altrenogest skal bare benyttes på ungpurker som tidligere har vist brunst

• Altrenogest skal gis rett i munnen på ungpurkene og ikke over fôret

• Purkene skal oppstalles en og en ved tildeling

• Søl skal vaskes bort fra klær, utstyr og innredning

• Ved tildeling bør kjemikaliehansker med minimum klasse 4 benyttes

Det anbefales at følgende personer ikke håndterer altrenogestprodukter:

• Gravide kvinner

• Alle med blødningssykdommer eller blodpropp, eller som har hatt slike sykdommer

• Alle med hjertesykdom eller slag

• Kvinner med kjent eller mistenkt brystkreft

• Alle med kjent eller mistenkt østrogenavhengig kreft

• Kvinner med vaginale blødninger med ukjent årsak

• Alle med leversykdom

Gris: Dyrevelferden må fortsatt forbedres

Mattilsynets tilsyn med gris i 2024 avdekket alvorlige og gjentakende brudd på dyrevelferdsregelverket hos enkelte produsenter. Sjuke og skadde dyr får ikke tilstrekkelig oppfølging. En del av produsentene har fortsatt utfordringer knyttet til avliving. Videre er det rapportert at flere besetninger mangler tilstrekkelig rotemateriale og strø. Dette samsvarer med funn fra Tilsynskampanjen (2021–2022). I 2025 vil Mattilsynet prioritere velferdstilsyn på gris og utarbeide veiledning for å tydeliggjøre kravene i regelverket.