Ny nasjonal én-helse-strategi mot antimikrobiell resistens

I september 2024 lanserte Regjeringen en ny nasjonal én-helse-strategi mot antimikrobiell resistens (AMR) for 2024–2033. Målet er å bruke ny kunnskap for å hindre at AMR utvikler seg til et uhåndterlig problem. Mattilsynet har fått en sentral rolle i dette arbeidet og skal ha oversikt over forskriving og bruk av antimikrobielle midler til dyr.

Verdens helseorganisasjon har erklært at antimikrobiell resistens er blant de ti største globale folkehelsetruslene. Uten effektive antimikrobielle midler vil det bli vanskelig å behandle infeksjoner, samt å kunne tilby flere av dagens kirurgiske inngrep og kreftbehandlinger.

Norges situasjon, mye godt arbeid og terapianbefalingene

Norge har lav forekomst av AMR sammenlignet med mange andre land, og det skyldes i stor grad høyt kvalifisert dyrehelsepersonell. Vi oppfordrer hver enkelt veterinær til å fortsette å jobbe målrettet for å motvirke negative konsekvenser av AMR. AMR er forventet å øke i Norge og verden, i tråd med økende globalisering og klimaendringene. For å redusere forekomsten av AMR bør vi kontinuerlig jobbe med å spisse forskrivningen av antimikrobielle midler og styrke det forebyggende arbeidet. Det er avgjørende at bruken er faglig forsvarlig og i tråd med gjeldende terapianbefalinger og regelverk.

Strategien slår fast at terapianbefalingene skal følges. Dyrehelsepersonell har plikt til å utøve virksomheten faglig forsvarlig, og Mattilsynet kontrollerer etterlevelsen gjennom tilsyn. Avvik fra terapianbefalingene skal dokumenteres og begrunnes i journalen.

Tilsyn med dyrehelsepersonell i 2025

I 2025 skal Mattilsynet prioritere tilsyn med veterinærers forskrivningspraksis. Ved større og ubegrunnede avvik fra terapianbefalingene vil Mattilsynet bruke ulike virkemidler som veiledning, advarsel eller tilbaketrekking av forskrivningsrett, avslag på søknad om lisens etter fylte 75 år og eventuelt tilbaketrekking av autorisasjon.

EU-regelverk for forskriving av antimikrobielle midler

Ifølge Forordning (EU) 2019/6 om legemidler til dyr skal resepter for antimikrobielle legemidler ha en gyldighetsperiode på bare fem dager, forskriving av antimikrobielle midler skal begrunnes, det skal ikke skrives ut mer enn det som kreves for behandlingen og kaskadeprinsippet skal følges. Kritisk viktige antimikrobielle legemidlene som er forbeholdt behandling av mennesker, skal ikke brukes, heller ikke etter kaskadeprinsippet jf. (EU)2022/1255.

Utvikling i forbruk og videre prioriteringer

Fra 2013 til 2023 har det vært en nedgang i bruken av antibakterielle veterinærpreparater på cirka 30 %, og det viser at dyrehelsepersonell bidrar svært godt. Norge har et svært lavt forbruk av antimikrobielle midler til produksjonsdyr, mens forbruket til selskapsdyr i 2023 var høyere i Norge enn i flere andre land i Europa (European sales and use of antimicrobials for veterinary medicine - Annual surveillance report for 2023). For å bedre situasjonen ytterligere, og på grunn av de alvorlige helsetruslene som AMR representerer, vil Mattilsynet prioritere tilsyn med dyrehelsepersonell sitt bruk av antimikrobielle midler.