Innledning

De halogenerte anestesigassene isofluran og sevofluran er vanligst brukt i smådyrpraksis i Norge. Disse gassene kan ha negative helseeffekter for mennesker som eksponeres. Kortvarig eksponering for høye konsentrasjoner kan gi akutte nevrotoksiske effekter (anestesi), eksponering for lavere konsentrasjoner kan gi hodepine, tretthet og kvalme. Ved langvarig eksponering for lave konsentrasjoner kan ikke mer alvorlige negative helseeffekter utelukkes. Spesielt gjelder dette reproduksjonsskader, som økt forekomst av spontanabort og fosterskade.

Det fantes tidligere (Fra 01.01.1985) spesifikk informasjon om krav til allmennventilasjon og punktavsug i «Forskrift for arbeid med narkosegasser^{# https://lovdata.no/dokument/SFO/forskrift/1984-09-13-1737}» og i Arbeidstilsynets kommentarer til forskriften i «Arbeid med narkosegasser. Forskrifter med kommentarer»# https://www.nb.no/items/7fc08f3a6599aae09c549247c374365c?page=0&searchText=oaiid:%22oai:nb.bibsys.no:999213940474702202%22, men denne forskriften ble opphevet 01.01.2006. I dag er det i hovedsak «Forskrift om utførelse av arbeid» Kapittel 3 (Arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse)^{# https://www.arbeidstilsynet.no/globalassets/regelverkspdfer/forskrift-om-utforelse-av-arbeid/} og «Forskrift om tiltaks- og grenseverdier»^{# https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358} som bør ligge til grunn ved arbeid med anestesigasser. Disse forskriftene inneholder imidlertid ikke spesifikk informasjon om hvordan det bør arbeides med anestesigasser på dyreklinikker.

Gjennom denne veilederen beskrives hvilke krav vi mener bør gjelde ved bruk av anestesigasser på smådyrklinikker.

Ordliste med definisjoner

Avgassystem: Det som leder anestesigasser fra overskuddsgassventilen på anestesiapparatet ut i friluft eller til et kullfilter.

Aktivt avgassystem: Skaper undertrykk som fjerner avgasser.

Anestesigass: Halogenert anestesigass.

Eksponering: Inhalering av anestesigass.

Friskgassflow: Mengden oksygen og/eller luft som stilles inn ved hjelp av flowmeter på anestesiapparatet.

Grenseverdi (TWA - Time Weighted Average): Maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff (som for eksempel anestesigasser) i pustesonen til en arbeidstaker i en fastsatt referanseperiode på åtte timer^{# https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1}.

Korttidsverdi (STEL - Short Time Exposure Limit): Tilleggsverdi til grenseverdien, som angir en maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen i en kortere referanseperiode, typisk 15 minutter, ifølge Arbeidstilsynet^{# https://www.arbeidstilsynet.no/risikofylt-arbeid/kjemikalier/grenseverdier-for-kjemisk-pavirking/}.

Næravsug: Aktivt avsug på fleksibel arm som leder avgasser ut i friluft.

Pasientkrets: Slangene som forbinder anestesiapparat med pasienten.

Passivt avgassystem: Gass som flytter seg uten bruk av undertrykk.

Punktavsug: Aktivt avsug i vegg som leder avgasser ut i friluft.

Ventilasjon: Luftutskifting i et rom.

Grenseverdier

Det er viktig at arbeidsgivere og ansatte på dyreklinikker har kunnskap om regelverket rundt bruk av anestesigasser, riktig håndtering av anestesigasser i arbeidsmiljøet og hvordan personalets eksponering for anestesigasser kan reduseres til et minimum slik at grenseverdier for eksponering av personalet ikke overskrides. Grenseverdier for anestesigasser angir maksimal tillatte gjennomsnittskonsentrasjon i pustesonen til personalet i en 8-timers periode. Noen grenseverdier har ulike anmerkninger som er satt på bakgrunn av vitenskapelige data. Anmerkning som er aktuelle i forbindelse med anestesigasser er R som brukes på kjemikalier som skal betraktes som reproduksjonsskadelige.

Kortvarige overskridelser av grenseverdier kan aksepteres hvis konsentrasjonen for øvrig holdes så lavt at gjennomsnittskonsentrasjonen for hele 8-timers perioden ligger under grenseverdi. Tallene i Tabell 2 legges til grunn for hvor store overskridelser av grenseverdiene som kan aksepteres i perioder på opptil 15 minutter, dette er gjennomsnittsverdier det ikke er fastsatt noen maksimumsverdi. Vi mener at risikoen for overskridelse av grenseverdier er svært lav hvis tiltakene i denne veilederen følges.

Tiltak som må gjennomføres på alle smådyrklinikker

• Arbeidsgiver må sikre systematisk opplæring av anestesipersonell i arbeidsmetoder som gir minst mulig utslipp av anestesigasser.

• Arbeidsgiver må påse at anestesipersonell gis opplæring i kontroll og vedlikehold av anestesiutstyr og systemer for avgasshåndtering.

• Alt personell som kan komme i kontakt med anestesigasser skal gis opplæring og informasjon om helserisikoen med anestesigasser.

Før og under hver anestesi må anestesipersonell påse at følgende oppfylles:

Anestesiapparat og avgassystem

• Anestesiapparatet skal ha gjennomgått en fullstendig funksjons- og tetthetskontroll før bruk. Som et minimum skal dette gjøres ved starten av arbeidsdagen og i tillegg ved bytte av pasientkretser og/eller reservoirbag. Dette skal dokumenteres i anestesijournalen eller på annen måte (for eksempel i internkontrollsystemet).

• Avgassystemet skal kontrolleres daglig slik at funksjon sikres.

• Aktive avgassystemer må være i bruk på anestesiapparater som har dette.

• Ved bruk av passive avgassystemer må man være spesielt oppmerksom på at passasje av gass ikke hindres. Utforming av avgassystemet der det slutter utendørs bør være slik at det blir minimalt påvirket av vindretning. Passive avgassystem bør om mulig ikke benyttes.

• Påfylling av fordampere skal skje på en måte som forhindrer lekkasje av anestesigass til arbeidsmiljøet. Tett system skal benyttes. Der det ikke er mulig (ved eldre fordampere uten tett system) må påfylling skje i rom med god ventilasjon eller under avtrekk. Søl skal unngås. Ved søl skal rommet evakueres og luftes.

Annet utstyr til gassanestesi

• Endotrakealtube med cuff skal benyttes under anestesi der det er mulig. Cuffen skal være tilstrekkelig oppblåst når pasienten får anestesigass og så lenge den er koblet til anestesiapparatet.

• «Supraglottic airway devices» (for eksempel larynxmaske) og ucuffet endotrakealtube kan benyttes. Adekvat størrelse benyttes for å redusere risiko for lekkasje av gass til arbeidsmiljøet. Næravsug er da ikke nødvendig.

• Innledning av anestesi med anestesigasser på maske eller med kammer bør om mulig unngås.

• Ved maskeinnledning bør næravsug alltid benyttes. Hvis næravsug ikke er tilgjengelig, kan personlig verneutstyr benyttes (vernemaske med kullfilter eller utstyr for frisklufttilførsel). Ved kammerinnledning eller vedlikehold av anestesi med gass på maske skal næravsug benyttes.

Spesielle tiltak ved graviditet

Det skal tas forhåndsregler ved arbeid med anestesigasser ved graviditet. Gravide kan arbeide på operasjonsavdelinger på lik linje med andre, men en forutsetning er at de til enhver tid gjeldende rutiner følges. Det skal i tillegg påses at anestesigass ikke lekker ut i rommet ved induksjon og oppvåkning. Gravide skal ikke delta ved innledning/vedlikehold av anestesi med maske eller kammer. Det skal tilrettelegges for at gravide får assistanse når pasienten er under oppvåkning fra gassanestesi. I tillegg til det ovenfor nevnte, kan klinikken omorganisere arbeidsstaben slik at fulltidsarbeid på operasjonsavdelingen om mulig unngås ved graviditet.

Forslag til vedlikeholdsplaner og overvåking av arbeidsmiljø

• Utstyr som benyttes til gassanestesi skal vedlikeholdes regelmessig etter produsentens eller leverandørens anbefalinger.

• Arbeidsgiver plikter til å kjenne til hvordan slikt vedlikehold gjøres og sørge for at det utføres.

• Arbeidsgiver må påse at ventilasjonsanlegg, punktavsug og annet utstyr for håndtering av avgasser fungerer som det skal.

• Arbeidsgiver skal identifisere og vurdere risiko ved arbeid med anestesigasser. Hvis nødvendig må det settes i gang verne- og sikkerhetstiltak. Dette kan i noen tilfeller bety at gjennomføring av gassmålinger i arbeidsatmosfæren gjennomføres.

Godt arbeidsmiljø krever systematikk

– Det er smart å jobbe systematisk for å oppnå et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø, sier juridisk rådgiver Mette Rød Fredriksen i Veterinærforeningen.

For ansatte som jobber klinisk og særlig i smådyrklinikker hvor det tas røntgenbilder, utføres CT- scanning og kirurgiske inngrep, er det svært viktig at virksomheten har et godt og levende internkontrollsystem. Det må jobbes kontinuerlig med opplæring, og det må være et godt samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte, verneombud, ansatte og arbeidsmiljøutvalg (AMU).

Mange gravide er bekymret for om deler av arbeidet kan påføre skade på fosteret, ansatte kan også bekymre seg for lange arbeidsøkter, nattevakter og stort arbeidspress. I tillegg til å bruke Veilederen for bruk av anestesigasser i smådyrpraksis, kan du kontakte Veterinærforeningen. Du finner nyttig informasjon om temaet på Arbeidstilsynets nettsider.

– Både arbeidsgiver, eiere, ansatte og kunder tjener på et godt og trygt arbeidsmiljø, understreker Mette Rød Fredriksen.

Red.