Norske arealkrav for slaktegris

De minste slaktegrisene veier rundt 30 kg og har krav på 0,5 m² plass hver. Etter hvert som de blir større øker arealet, men kun til maksimalt 1 m² - likt som i EU for griser over 110 kg. Før 2003 hadde norske griser litt mer plass enn de har i dag. Se tabell.

God dokumentasjon på at mer areal er viktig for dyrevelferden

Det er nå godt dokumentert at velferden til slaktegris kan bedres ved å øke arealkravet fra dagens 1 m² per gris.

Den nyeste norske forskningen på areal for slaktegris er prosjektet «Griseløftet», et samarbeid mellom blant annet Nortura, Norsvin og NMBU. Prosjektet utforsket grisens plassbehov både gjennom forsøk og en stor feltundersøkelse. Funnene fra feltstudien og forsøket peker i samme retning, og gir tydelig støtte til at 50 % mer plass har en betydelig velferdseffekt for slaktegris. Dette er også i tråd med annen forskning, som gjennomgående viser positive velferdseffekter av mer plass.

I innspillene til dyrevelferdsmeldingen som kom ifjor, ble behovet for mer areal til grisen fremhevet av mange fag- og forskningsmiljøer, blant annet NMBU, Mattilsynet og Rådet for Dyreetikk.

Kostnader ved økte arealkrav

NIBIO har beregnet kostnaden for å gi slaktegriser 50 % mer plass til om lag 2,70 kroner per kilo svinekjøtt (5) Kostnaden er omtrent lik enten bonden velger å bygge et tilbygg og produsere like mange gris som før, eller produserer færre griser på samme areal.

Dersom alle slaktegrisfjøs skal bygges på nytt med like trang plass som nå, anslås den totale kostnaden til 3,3 milliarder kroner på landsbasis. Med én milliard kroner ekstra kan alle slaktegrisprodusenter i Norge i stedet bygge binger med 50 prosent mer plass, viser beregninger som Dyrevernalliansen har gjort på bakgrunn av kalkyler fra Fjøssystemer. Dette er en akseptabel kostnad for at velferden til norsk slaktegris skal heves fra dagens uakseptabelt dårlige nivå.

Næringen selv har gått foran

Det er allerede mange bønder som gir grisen mer plass enn minimumskravet. Ifølge Fjøssystemer er det bransjestandard å bygge nye slaktegrisfjøs med minst 1,1 m² per gris, 10 % mer plass enn forskriftskravet.(6) I Griseløftets feltstudie der 87 norske gårder ble besøkt de siste to til tre ukene før slakting, var gjennomsnittlig plass per gris 1,3 m². Studien viste for øvrig at denne mengden plass ikke var nok til å unngå velferdsutfordringer.(7)

Politisk vilje til å prioritere grisene?

Å gi grisene bedre plass inngikk i et representantforslag fra Venstre som vinteren 2022 ble behandlet av Stortinget. Et flertall på Stortinget ba regjeringen om å se på insentiver som vil øke velferden i svinenæringen og stille strengere velferdskrav ved oppgraderinger av driftsbygninger eller nybygg (8-9). Men AP/SP-regjeringen fulgte ikke opp dette i dyrevelferdsmeldingen: den inneholdt kun en vag formulering om å utrede bedre løsninger som kan fases inn i fremtidige driftssystemer.

Under Stortingets behandling av meldingen, gikk likevel et bredt flertall inn for at forskrift om hold av svin må gjennomgås og endres med formål om å innføre økt krav til areal. Hva denne gjennomgangen vil konkludere med, og hvor stor arealøkningen faktisk blir i ny forskrift, er fortsatt i det blå.

Unødvendig å vente med å gi grisen mer plass

Fagkunnskapen viser at dagens arealkrav er et problem. Selv om verdien av økt areal også påvirkes av andre faktorer, er det soleklart at en 50 % økning vil ha positiv effekt uavhengig av andre forbedringer.

Det er på overtid å lytte til fagkunnskapen, og til grisen. Norske slaktegriser trenger 50 % større plass!