Yrke og organisasjon
Ellef Blakstad takker av:

– En seriøs og kunnskapsbasert forening

– Jeg er veldig fornøyd med at Veterinærforeningen har etablert seg som en seriøs og kunnskapsbasert fagforening som lyttes til hos beslutningstakere i samfunnet og aktører relevante for veterinære arbeidsplasser og den veterinære profesjonen som helhet, sier Ellef Blakstad (72). Nå takker han av i Veterinærforeningen etter å ha vært fagsjef i årene 1998–2022 og senere spesialrådgiver.

Steinar Tessem

Redaktør

Innspurt: Ellef Blakstad ser gjennom den ferske rapporten «Hva kan bedre veterinærdekningen i norske distrikter?» der han er medforfatter.

Foto: Steinar Tessem

– Det har vært en sterk profesjonalisering av arbeidet i foreningen i disse årene og en enorm digital utvikling. Sunn økonomi, fremsynte generalsekretærer, kontinuitet i sentralstyret og dyktige presidenter, Halvor Hektoen, Hans Petter Bugge, Marie Modal og Torill Moseng, har bidratt til dette og medført en gradvis oppbemanning i sekretariatet med tiltrengt kompetanse, sier Blakstad.

– Store endringer i kjønnsfordelingen har preget perioden. Det har vært svært utviklende og inspirerende å jobbe med dyktige kvinnelige kolleger i ulike roller, både i særforeningene og i andre tillitsvalgte roller, svarer han på spørsmålet om hva han tenker om årene i Veterinærforeningen.

– Skal du trekke deg tilbake til Tromøya når du nå slutter?

– Jeg kommer nok til å være mer på Tromøya, særlig i sommerhalvåret, men beholder basen i Bærum og kommer til å være mer på Røros, der min kone har slekt og en hytte.

– Hva husker du best fra tiden her i foreningen?

– Alle dyktige og hyggelige medarbeidere og et stort korps av tillitsvalgte som er en viktig pillar i fagforeningsarbeidet er det jeg kommer til å huske aller best. Veterinærvaktkonflikten med Sponheim (forhandlinger høsten 2004 med daværende landbruks- og matminister Lars Sponheim om veterinærvakt, red.anm.) er ikke til å komme utenom.

– Hvilke saker har vært mest krevende?

– Veterinærvakt og veterinærdekning i distriktene har vært en tilbakevendende utfordring og mange av problemene som foreningen arbeidet med når det gjaldt distriktsveterinærene ble videreført etter opprettelsen av Mattilsynet og avvikling av distriktsveterinærordningen. Det kan stilles flere spørsmål ved om opprettelsen av Mattilsynet og innføring av New public managementprinsippene i offentlig forvaltning har bidratt til å styrke veterinærenes arbeidsvilkår og posisjon i samfunnet. (New Public Management er prinsipper og metoder for organisering og styring av offentlig forvaltning som har markedet som forbilde, red. anm.)

–Har du noen gang angret på at du tok jobben i Veterinærforeningen?

Veterinærdagene 2011: Ellef Blakstad er her flankert av Siri Løtvedt (til høyre) som på vegne av Mattilsynet har mottatt pris for beste stand. Til venstre er juryleder Torill Moseng.

Foto: Steinar Tessem

– Egentlig ikke. Jeg har et par ganger vurdert andre karriereveier, men kommet til at jobben som fagsjef har vært utfordrende og inspirerende, samtidig som arbeidsmiljøet i sekretariatet har vært godt, med stor grad av samhold og godt teamarbeid, understreker han.

– Da jeg startet i foreningen i 1998, kom jeg fra en travel smådyrpraksis, kombinert med vaktdeltakelse og produksjonsdyrpraksis på kveld og helg. I de første 20 årene i min karriere hadde jeg aldri hatt fri en hel jul eller påske og aldri hatt mer enn to ukers sammenhengende ferie. Det var en lettelse å plutselig kunne disponere hver helg uten vakt og få lengre sammenhengende ferie. Samtidig har nok totalt antall arbeidstimer nedlagt i Veterinærforeningen på årsbasis vært mye høyere enn i min tidligere praksis.

– Hva tenker du kunne vært gjort annerledes?

– Siden veterinærprofesjonen favner svært bredt og medlemmene våre dekker mange ulike roller i samfunnet, har det vært krevende å kunne ha fullgode tilbud til alle yrkeskategorier, selv om totalt antall medlemmer ikke er veldig stort sammenlignet med andre akademikerforeninger. Det ble på starten av 2000-tallet gjennomført et prosjekt i Veterinærforeningen med å effektivisere og slanke organisasjonen som etter min mening bare delvis var vellykket. Vi sliter hele tiden med å avgrense oppgaver og effektivisere det vi holder på med samtidig som vi ønsker å løse oppgaver for hvert eneste medlem som har behov for hjelp og støtte. Dette håper jeg det nye prosjektet Veterinærforeningen 2030 kan bidra med å løse.

– En av de store utfordringene våre er å synliggjøre arbeidet vårt overfor medlemmene på en god måte. Dette er krevende og tar ekstra tid og et hjertesukk er vel at det er vesentlig enklere å kritisere foreningen når noe ikke oppleves bra nok enn å gi ros når noe oppleves bra. Dette blir enda synligere med alle de ulike sosiale medier som en etter hvert må forholde seg til. Innstillingen i Veterinærforeningens sekretariat har i hele min tid vært å legge vekt på medlemmene og deres situasjon, både på gruppenivå og for det enkelte medlem.

– Hvordan har det vært å ha rollen som fagsjef med stor påvirkningsmulighet?

– Det sentrale har vært arbeid for medlemmene i alle sektorer. Det har vært viktig for meg å oppnå tillit og respekt hos andre aktører med betydning for den veterinære profesjonen ved å opptre ryddig, jobbe kompetansebasert og bygge tillit, understreker han.

– Det synes jeg vi i stor grad har lykkes med også overfor politikere og andre beslutningstakere. En viktig lærdom har vært at ting tar tid, men at det er mulig å oppnå målene gjennom langvarig og iherdig arbeid. Kontinuitet og fagkompetanse i alle ledd er svært viktig. Samtidig må en ha evne til omstilling og være villig til å endre standpunkt når det er formålstjenlig. Møte med dyktige veterinære fagfolk innen alle deler av den veterinære profesjonen har vært svært stimulerende og har gitt meg stor glede og inspirasjon i jobben.

– Hvilket etterutdanningstiltak husker du best?

– Jeg husker godt oppdraget fra veterinærdirektør Eivind Liven i Statens dyrehelsetilsyn i 1999 om å få på plass en videreutdanning for veterinærer i offentlig forvaltning. I samarbeid med Norges veterinærhøgskole og Dyrehelsetilsynet laget Veterinærforeningen et to-årig opplegg med åtte ukes-samlinger. To kull med til sammen 70 deltagere gjennomførte opplegget og avla eksamen som ga studiepoeng. Det er morsomt å se at flere av deltagerne i dag har viktige stillinger i privat og offentlig virksomhet.

– Hva vil du si om møteplassen Veterinærdagene?

– Jeg har vært med på Veterinærdagene siden det første offisielle arrangementet i Trondheim i 1996.

Først som leder i Smådyrpraktiserende veterinærers forening, deretter som medarrangør og læregutt under Ulf Erik Gustavsens ledelse (Ulf Erik Gustavsen var kontorsjef/informasjonssjef/redaktør 1971–2002, red.anm.) og siden 2004 med hovedansvar for avviklingen. Det har vært arbeidsomt og svært givende. Å ha et arrangement som favner hele den veterinære familien tror jeg betyr mye for en liten organisasjon, og det har gitt meg mange gode opplevelser og møter med dyktige og spennende kolleger. Det har også vært et viktig samlingspunkt for leverandører til veterinære virksomheter og det å legge til rette for disse har vært en viktig oppgave, som jeg tror vi har fått ganske bra til, sier Blakstad til slutt.