Veterinærer i media
Foreslår dobling av veterinærvakt-tilskudd
Hovedfunn: Hilde K. Lyby Wærp, en av forfatterne bak rapporten, presenterte funnene for en tallrik forsamling i Landbrukets Hus 19. juni.
Foto: Steinar Tessem
Å doble statlige satser for vakthonorar, samt øke stimuleringstilskuddene, vil være blant de mest effektive kortsiktige tiltakene for å bedre veterinærdekningen, fastslår rapport.
AgriAnalyse påpeker i en ny rapport at både veterinærvaktproblemet og løsningene er sammensatt. Ett enkelt tiltak vil ikke bedre dagens veterinærdekning, skriver Bondebladet.
En rekke tiltak er foreslått. Disse er delt inn i tre kategorier:
Tiltak som vil være mest virkningsfulle for å bedre veterinærdekningen raskest mulig
Anbefalte lavterskeltiltak med mulig effekt av betydning
Anbefalte tiltak av betydning for en solid veterinærdekning i framtida
Et foreslått hovedtiltak i første kategori er å doble dagens statlige satser for vakthonorar, og samtidig øke stimuleringstilskuddspotten til områder med sviktende næringsgrunnlag. Ifølge Bondebladet mener AgriAnalyse det vil ha god virkning å øke potten med 40–50 millioner per år. Dobling av vakt- og administrasjonstilskuddet er anslått å koste 155 millioner årlig.
AgriAnalyse mener disse grepene vil være «svært enkelt» å gjennomføre – om den politiske viljen er til stede.
– Skal man ha en bedre veterinærvakt-deling på kort sikt, og så enkelt som mulig, må man øke de statlige tilskuddene til vakt- og veterinærdekning – og i tillegg gi økte stimuleringstilskudd. Slike grep kan iverksettes utrolig raskt, sier prosjektleder i AgriAnalyse og medforfatter av rapporten, Hilde K. Lyby Wærp i AgriAnalyse til Bondebladet.
Kilde: Bondebladet, 23. juni 2025
Hva kan bedre veterinærdekningen i norske distrikter?
Dette er tittelen på en rapport nylig utgitt av AgriAnalyse, et utredningsmiljø knyttet til landbruk og politikk. Hovedfunn og oppsummering i rapporten er gjengitt nedenfor:
Dagens veterinærdekningsproblematikk er kompleks og skyldes mange faktorer, men den skyldes ikke hovedsakelig at det er for få veterinærer i Norge. Det er arbeids- og inntjeningsforholdene ved enkelte autorisasjonskrevende jobber og i enkelte distrikter som taper i det veterinære arbeidsmarkedet. I andre distrikter er rammene for veterinær praksis med vakt allerede gode til svært gode.
Men kommunene og veterinærer i produksjonsdyr- og kombinertpraksis henger betydelig etter andre veterinærsektorer (både smådyr, akvakultur og offentlige institusjoner) når det gjelder bevisste rekrutteringsstrategier og samarbeid om markedsføring ut mot en studentgruppe som i liten grad har noen tilknytning til norsk husdyrbransje fra før.
Dette skyldes blant annet en struktur hvor det offentlige har ansvar for tilstrekkelige tjenester og dermed for rekruttering ved behov, men hvor det ofte kun er selvstendig næringsdrivende i enmannsforetak som er i en posisjon til å ta imot nykommere og introdusere dem til praksisen og distriktet.
I tillegg vil ofte følgende faktorer spille inn:
For svakt næringsgrunnlag
For lav vaktgodtgjørelse
Fragmentert ansvarsfordeling
Mangel på bevisste rekrutteringsstrategier og introduksjonsplaner
Mangel på en struktur som bidrar til kollegiale arbeidsfellesskap
Manglende tilknytning til norsk husdyrbransje blant studentene
Red.