Har norske melkekyr det godt?
Foto: NMBU
Conor Barry
E-postadresse: conor.barry@nmbu.no
For å vurdere om det er god dyrevelferd i norske melkekubesetninger er ikke data fra TINE sin Dyrevelferdsindikator nok, viser en ny doktorgradsavhandling fra NMBU. Å ha god oversikt over dyrevelferden i norske melkekubesetninger er svært viktig. Conor Barry har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt hvorvidt de velferdsvurderingene vi har i Norge i dag er gode til å fortelle noe om dyrevelferden i norske fjøs.
Tine SA har utviklet en Dyrevelferdsindikator og i sitt arbeid har Conor Barry sett på denne opp mot den internasjonale Welfare Quality-protokollen.
WQ-protokollen ble utviklet gjennom et internasjonalt EU-prosjekt fra 2004 til 2009 der målet var å skape standarder for å måle dyrevelferden hos en rekke produksjonsdyr. Hele 44 universiteter i 17 land deltok i prosjektet.
Reiste rundt til melkekubesetninger
Conor startet sitt doktorgradsarbeid med å reise rundt til 97 melkekubesetninger for å vurdere dyrevelferden ved bruk av WQ-protokollen. – Dyrevelferden hos norske melkekyr er ganske god. Jeg oppdaget at ulike besetninger hadde ulike dyrevelferdsutfordringer, forteller Conor.
Dyrevelferdsindikatoren har data om helse
De fleste melkeprodusenter i Norge bruker en database som heter Kukontrollen. Der samles mengder med data og ut fra disse har Tine SA plukket ut en del variabler og laget en Dyrevelferdsindikator..
En del av prosjektet har gått ut på å finne ut om denne Dyrevelferdsindikatoren er et godt verktøy for å faktisk vurdere dyrevelferden.
– Dyrevelferdsindikatoren til Tine SA forteller mye om helsesituasjonen til kyrne, men også kyrnes mulighet til naturlig adferd, god fôring og godt miljø er viktig. Siden Dyrevelferdsindikatoren ikke har den informasjonen, så er den ikke egnet til å vurdere dyrevelferden i sin helhet, sier Conor.
Dyrene trenger tilsyn
I tillegg så Conor nærmere på halthet.
–Siden halthet er et av punktene i Dyrevelferdsindikatoren som kanskje kunne brukes til å si noe om prevalensen, valgte vi å undersøke det, forteller han.
Avhandlingen viser at det er signifikant sammenheng mellom variabelen om klauvhelse i Dyrevelferdsindikatoren og hvor mange kyr som faktisk var halte i norske besetninger.
– Selv om vi så en sammenheng, kan Dyrevelferdsindikatoren likevel ikke brukes for nøyaktige prediksjoner for halthet, sier Conor.
– Vi må akseptere at hvis vi ønsker å gjøre gode vurderinger av dyrevelferden i en besetning, så må vi besøke dem. Vi må se dyrene. Noen av registreringene kan brukes til å kartlegge hvilke deler av dyrevelferden som må forbedres i en besetning, men veterinæren eller andre rådgivere må være fysisk til stede i fjøset og gjøre en grundig vurdering for å kunne gjøre en helhetlig vurdering av dyrevelferden, sier Conor.
Dyrevelferdsindikatoren kan være et godt verktøy
– For å forbedre dyrevelferden, må man finne forbedringspunktene som er spesifikk for hver enkelt gård, og samarbeide godt med produsenten for å finne gode tiltak.
Dyrevelferdsprogrammet for storfe som ble lansert i 2022 er en perfekt anledning til å utvikle dette samarbeidet.
Conor påpeker at Dyrevelferdsindikatoren likevel kan være et godt verktøy til bruk for privatpraktiserende veterinærer.
– Alle må bare være klar over hva indikatoren kan si noe om, og hvilke begrensninger den har, sier han.
Conor Barry forsvarte sin doktorgradsavhandling “Animal welfare assessment in Norwegian dairy herds: evaluating the suitability of routinely collected herd data through comparison to an on-farm assessment” 27. mars 2025 ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for produksjonsdyrmedisin.
Hovedveileder: Camilla Kielland, NMBU
Medveiledere: Karianne Muri, NMBU og Kristian Ellingsen-Dalskau, Veterinærinstituttet