Colibacillose på avvent gris

Veterinærinstituttet mottok tre svabre med tykktarmsinnhold eller tynntarmsinnhold etter feltobduksjon av tre avvente smågriser fra en satellittbesetning i en purkering. Grisene var funnet døde om morgenen én uke etter avvenning. Det hadde vært mye av en forbigående diaré i dieperioden før avvenning, og tilveksten hadde vært noe dårligere enn vanlig.

Totalt døde 33 av 213 grisunger (cirka 15%). De første døde på dag 7 etter avvenning, og så døde de fleste i løpet av påfølgende uke. Noen individer viste sentralnervøse symptomer med skeiv gange, ustøhet og raving før de døde. Andre ble funnet døde tilsynelatende uten forutgående sykdomstegn. I binger med syke eller døde ble alle de andre grisene uavhengig av helsetilstand behandlet med kombinasjonen trimetoprim og sulfadiasin (Borgalvet) - uten tydelig effekt.

Det var ingen eller vage tegn til ødem under sykdomsforløpet og feltobduksjon. Gjennomgående funn ved obduksjonen var tyntflytende tarminnhold, hyperemi i tynntarmsveggen og forstørra krøslymfeknuter. Hjernen på et klinisk sykt, medikamentelt avlivet individ ble tatt ut og inspisert i felt uten funn av tegn på betennelse eller bakteriell infeksjon.

Bakteriologisk undersøkelse viste rikelig med hemolytisk Escherichia coli i reinkultur fra alle prøvene. Ved serologisk undersøkelse av O-grupper ble et isolat typet til E. coli O141. Isolatet ble helgenomsekvensert med funn av gener for serotype O141:H4 og virulensfaktorene shigatoksin stx_2e, F18 (tilheftingsfimbrier) og varmestabilt enterotoksin II. Følgelig foreligger en stamme av E. coli med en kombinasjon av egenskaper som kan forårsake både avvenningsdiaré og ødemsyke. Vi mangler grunnlag for å uttale oss om hvor vanlig denne kombinasjonen er. Det er helgenomsekvensering som nå gjør det enklere å bestemme de toksindannende egenskapene til E. coli.

Colibacillose hos gris etter avvenning manifesterer seg vanligvis som avvenningsdiaré eller ødemsyke, og begge disse sykdomstilstandene er relativt vanlig forekommende i norske svinebesetninger. De opptrer oftest hver for seg, men de har flere sammenfallende faktorer for patogenese, som for eksempel fimbrietilhefting, kolonisering av tarmepitelet og toksindannelse. Begge viser seg typisk i løpet av de første to ukene etter avvenning, etter bortfall av laktogen immunitet og ved overgang fra purkemjølk til fast føde. Overgangen fra lettfordøyelig melk til store mengder energi- og proteinrikt kraftfôr kan være en risikofaktor. Selv små mengder ufordøyd næringstoff i tarmen gir gode vekstvilkår for E. coli. Utenom den typiske perioden kan avvenningsdiaré og ødemsyke av og til sees seint i spedgrisperioden og seinere etter overflytting til annet hus eller avdeling.

Utviklingen av avvenningsdiaré forklares ved at E. coli fester seg med fimbrier og koloniserer tarmveggen, og så virker enterotoksinet lokalt i mukosa. Ved ødemsyke skjer i prinsippet den samme tilheftingen og koloniseringen, men shigatoksin, som dannes i tarmlumen, absorberes og distribueres med blodet til små arterier og arterioler der det binder seg til reseptorer i endotelet og forårsaker endotelskade og angiopati. Dette medfører lekkasje av proteinfattig væske ut i vevene og ødemutvikling. Mens det dominerende symptomet ved avvenningsdiaré gir seg selv, domineres det det kliniske bildet ved ødemsyke av sentralnervøse symptomer og akutte dødsfall på grunn av ødem i hjerne og leptomeninger. Makroskopisk finnes ødem typisk subkutant i panne og øyelokk, i magesekkens submukosa og i tykktarmskrøs. Det er viktig å merke seg at det ikke alltid er like enkelt å oppdage ødem på grisene, slik at en sikker diagnose avhenger av bakteriologisk undersøkelse. Andre forhold som kan komplisere diagnostikken er parallelle infeksjoner med forskjellige stammer av E. coli som hver for seg produserer enterotoksin eller shigatoksin eller som i dette tilfellet infeksjon med E. coli som produserer både enterotoksin og shigatoksin. Sykdomsforløpet var i dette tilfellet forenlig med ødemsyke, og det er derfor grunn til å tro at produksjon av shigatoksin var avgjørende for sykdomsutviklingen. Prognosen for dyr med uttalte symptomer på ødemsyke er avventende til dårlig. Behandling med antibiotika har vanligvis lite for seg etter at symptomene har manifestert seg fordi toksinet da allerede er bundet til reseptorene.

Ulike fôringsstrategier med svakere fôring i risikoperioder, økt fiberinnhold i fôret, tilsetning av syrer og sinkoksid kan være aktuelt for å forebygge colibacillose etter avvenning. Denne bruken av sinkoksid blir forbudt i EU og Norge fra juni 2022. Det finnes to aktuelle markedsførte toksoidvaksiner med ødemsyke som indikasjon. Begge fører til utvikling av en spesifikk immunrespons med antistoffproduksjon mot shigatoksin stx_2e, og har i forsøk og i felt vist seg å være effektive mot sykdom og død. Mot avvenningsdiaré finnes en levende peroral vaksine med E. coli med fimbrietypene F4 og F18, men vaksinen har ikke norsk markedsføringstillatelse. Det må derfor søkes om godkjenningsfritak før bruk.