Er fiskevelferden i havbruksnæringen verre enn noen gang?

På Akvaveterinærenes forenings høstkurs fikk vi høre at fiskevelferden i lakseproduksjonen antakelig aldri har vært så dårlig som i dag. Dette stemmer ikke med vår virkelighetsoppfatning, etter å ha fulgt lakseproduksjonen tett siden tidlig på 1980-tallet.

Vår erfaring er at massedødeligheter på grunn av tekniske problemer, og under avlusing, samt alvorlige sykdomstap og mangelfull fôring av leppefisk, var mer utbredt tidligere. Etter innføring av vaksiner, risikovurderinger, avviksbehandling og forebyggende tiltak ser vi en klar forbedring.

Det pågår en rekke FOU-prosjekter i samarbeid med forskningsinstitusjoner for å gi oss mer kunnskap og mulighet til å forbedre produksjonen. Vi er på veg.

Er bruken av rensefisk skammelig?

På høstkurset i regi av Akvaveterinærenes forening fikk vi høre at «rensefiskperioden fremstår som et skammelig lavmål hva angår respekt for dyrs egenverdi og velferd, ikke minst sett i lys av oppdrettsnæringens utsagn om at god dyrevelferd er en forutsetning for produksjonen».

Velferden til rensefisken er ikke god nok, men den er kraftig forbedret. De siste årene har det skjedd betydelige og nødvendige forbedringer i bruken av rensefisk. Opplæring og erfaringsutveksling om hvordan leppefisk fanges, transporteres og røktes i merdene, har økt leppefiskens overlevelse i merd og effektiviteten av fiskens luseplukking. Kunnskap om bruk av rognkjeks er også implementert både når det gjelder kvalitet på settefisken og røkting i sjø. Vi er allikevel ikke fornøyd, og må kontinuerlig vurdere om vi kan bruke rensefisk, til hvilke tidspunkt og i hvilke merder det er akseptabelt å bruke rensefisk.

Er termisk avlusing uakseptabelt?

Poppe sine anklager mot termisk avlusing er massive, men synes å basere seg på et selektivt faktagrunnlag. Med en referanse fra 2008 (Coho) argumenterer han for at vi burde forstått at laksefisk ikke ville tåle varmt vann. I denne studien ble laks satt i 25 graders vann i 1 time. Termisk behandling pågår rundt 30 sekunder, og det er med andre ord lite vi kan lære av denne studien. Videre har Poppes resonnementet utelatt følgende:

• Det er helt korrekt at termisk avlusing ble tatt i bruk før metoden var dokumentert, men metoden har blitt fulgt opp og forbedret i samarbeid med fiskehelsepersonell.

• Det påpekes at termisk behandling er svært dårlig dokumentert i forhold til det som kreves for et nytt legemiddel. Medikamentelle metoder må selvsagt også vurderes for matsikkerhet og miljøvirkning, - noe som ikke er nødvendig for mekaniske metoder.

• Under de første utprøvningene med termolicer ble det raskt gjort observasjoner som indikerte at liten fisk tålte termisk behandling dårlig og ikke kunne utsettes for metoden.

• Smerteforsøkene med termisk behandling av postsmolt bekrefter erfaringer fra felt.

• Når man henviser til disse forsøkene, bør det også opplyses hvilken fiskestørrelse de er gjennomført på, altså liten fisk. Termisk behandling benyttes ikke på denne gruppen fisk i produksjonen i dag, og disse studiene bør brukes med varsomhet når dagens praksis skal vurderes.

Vår erfaring viser at termisk behandling kan gjennomføres med lave dødeligheter og akseptabel velferd når det gjennomføres på rett fiskestørrelse, rett temperatur og med skånsom trenging og pumping. Poppe er velkommen til å analysere våre data videre.

Hvordan kan veterinærer forbedre fiskevelferden i dagens havbruksnæring?

Veterinærene har forpliktet seg til å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Veterinærene i havbruksnæringen har bidratt til at det er skapt større bevissthet omkring dyrevelferd hos selskapene. God fiskehelse og velferd er en forutsetning for god drift. Veterinærene må fortsette å involvere seg i alle produksjonstrinn, påpeke og forlange forbedringer.

Oppdrettslaksen er et domestisert husdyr i en næring som er omkring femti år gammel. De eldste formene for domestisering og matproduksjon med husdyr på land er flere tusen år gammel. Domestiserte selskaps-, nytte- og konkurransedyr har også en lang historie. Det har vært en utvikling mot bedre dyrevelferd i disse næringene, selv om vi stadig hører om nye utfordringer.

Oppdrettslaksen har utviklet seg til en tilpasningsdyktig art, som sammen med biologisk kunnskap og teknologisk utvikling har lagt grunnlaget for dagens produksjon med sterkt fokus på helse og velferd. Næringen har både ressurser og kunnskap til å sikre dette arbeidet fremover.

Vi håper at Trygve Poppe vil fortsette sitt engasjement for bedre fiskevelferd i havbruksnæringen. Veterinærer i felt, forvaltning og forskning bør samarbeide for en bedre fiskehelse. Dette inkluderer faglig uenighet, og det krever faglig redelighet. Poppe bør oppdatere seg på hva som virkelig skjer ute på merdkanten, og formidle faglig usikkerhet når han tar rollen som sannhetsvitne i samfunnsdebatten.

Norge er et foregangsland innenfor oppdrett av laks som vurderes til å være en framtidig og bærekraftig form for matproduksjon i verden, særlig dersom vi i næringen får løst dagens utfordringer.

Oppgaven å ivareta fiskens helse og velferd er helt avgjørende i den sammenheng. Der vil både vi og Trygve Poppe kunne bidra.