Veien videre
.jpg)
Redaktør i Norsk veterinærtidsskrift
Verdens helseorganisasjon fastslo 11. mars 2020 at utbruddet av sykdom på grunn av infeksjon med koronavirus skulle bli sett på som en pandemi. Tidlig i høst trodde mange av oss at vi var ferdige med pandemien. De siste ukene har vist at pandemien ikke er ferdig med oss. Den fortsetter å påvirke alle i større eller mindre grad.
Det er en påminnelse til alle om å ta situasjonen på alvor og tenke gjennom både hvordan vi utøver vårt yrke som veterinærer og hvordan vi lever som privatpersoner. De to sfærene hører uansett sammen.
Høypatogen fugleinfluensa (side 532 og 536) som for første gang ble påvist i en norsk fjørfebesetning i november i år påvirker de direkte berørte og involverte veterinærer i sterk grad. Veterinærer i mange virksomheter har hatt og har en nøkkelrolle i håndteringen av fugleinfluensaen som kom til fjørfebesetningen i Rogaland. Denne innsatsen betyr mye for alle som blir utsatt for fugleinfluensaen og samfunnet.
Ny kunnskap og innsikt er viktig for at veterinærer hele tiden skal være best mulig i stand til å forebygge og håndtere sykdom og lidelser hos dyr. Fagartikkelen denne gangen omhandler en mekanisk behandlingsmetode for avlusning av laksefisk (side 544). Det er prisverdig at veterinærer, slik som i dette tilfellet, frembringer ny kunnskap på et område av stor betydning.
Første tilfelle av kaningulsott hos viltlevende kanin i Norge (side 578) ble sist sommer påvist i Klepp kommune, Rogaland. På samme tid var det utbrudd av kaningulsott hos tamkanin i Agder (side 579). Begge tilfellene er beskrevet i spalten «Aktuelle sykdomsutbrudd og diagnoser.» Artikkelen «Kaninpandemi» (side 588) gir et lite glimt av den lange og brutale historien om hvordan kaniner og kaninsykdommer er spredd over hele verden, til ugagn for natur og næringsliv og med mye sykdom og lidelse for kaninene.
Jaktflåtten, Hyalomma marginatum, som kan følge etter et menneske i flere hundre meter, er konstatert for første gang på pattedyr i Norge (side 570). Klimaendringer som i særlig grad medfører varme somre kan føre til at nye flåttarter, som H. marginatum, vil kunne etablere seg i norsk fauna.
Eksemplene ovenfor viser at vi må være forberedt på overraskelser og sørge for å være best mulig rustet til å håndtere endringene som kommer. Veien videre handler i bunn og grunn om dette.