Veterinærenes klimaaksjon og mål

Sist vinter overleverte initiativet Veterinærenes klimaaksjon opprop med underskrifter til Storting og regjering. Mer enn 20 % av norske veterinærer signerte oppropet. Oppropet, med sine begrunnelser, er forankret i rapporter fra FNs klimapanel (IPCC) og Det internasjonale Naturpanelet (IPBES) (1). Det viktigste målet med aksjonen var å formidle et varsko til politikere, beslutningstakere og opinion om den alvorlige situasjonen vi er inne i og gi dem mot til å tørre å gå for tiltak som faktisk er nødvendige. Stortingsvalget er over og du og jeg har valgt og vi har fått ny regjering og nytt storting. COP26 i Glasgow er også over.

Om vi så får til et taktskifte som virkelig monner, så vel hjemme som ute, er høyst usikkert. Det som er sikkert, er at utfordringene blir stadig flere. En kan bli matt av mindre. Men, uten at vi alle bidrar med smått og stort, så vil vi iallfall komme til kort. Vi har en naturvitenskapelig utdanning som gir oss bedre forutsetninger enn mange til å forstå advarslene fra FN, om klimakrisen og i særdeleshet om trusselen mot naturmangfoldet.

Aksjonen har derfor også ønsket å bidra til økt bevissthet om utfordringer internt i våre egne profesjoner:

• Hva er utfordrende i våre virksomhets- og fagområder vi arbeider innenfor, og hva bør vi kunne gjøre noe med?

• Hva kan jeg gjøre for å endre den daglige virksomheten som jeg er en del av i en mer bærekraftig retning?

• Hva kan jeg gjøre for å påvirke de organisasjonene, private og offentlige, som min virksomhet er i kontakt med til å bli mere bærekraftige?

Det at det er dilemmaer og paradokser innenfor våre fagområder, må ikke hindre oss fra å utfordre på å gjøre ting smartere. Det gjelder undervisning, forskning, hygiene, én helse, sjukdommer, behandling, veterinært utstyr og materiell, legemidler, viltbiologi, forvaltning, fôr- og matproduksjon – ja, i grunnen det meste vi holder på med.

Hvor står Veterinærforeningen og Veterinærtidsskriftet?

Tidligere i høst stod lederartikkelen «Call for emergency action to limit global temperature increases, restore biodiversity, and protect health» på trykk i Tidsskriftet (Den norske Legeforening). Den var skrevet av 17 redaktører for ulike medisinske tidsskrifter og signert av godt over 100 redaktører i medisin- og helsetidsskrifter verden over (2). Mange meningsytringer og artikler kommer på trykk, deriblant artikkelen «Klimakrisen: Helsevesenet må ta ansvar» - med påstanden «Globalt står klimagassutslippene fra helsesektoren for mer utslipp enn flytrafikk og shipping til sammen» (3).

Den norske Legeforening må, av forståelige grunner, være noe mer forsiktig rent fagpolitisk. Det vil jeg tro også gjelder Veterinærforeningen. Ikke desto mindre har Legeforeningen gitt sin støtte til Legenes klimaaksjon (4) og signerte et internasjonalt opprop i forkant av klimatoppmøtet i Glasgow (5).

Hvordan står det så til i vår sektor? Jeg har skummet igjennom Veterinærforeningens nettsider og årets utgaver av Norsk veterinærtidsskrift i jakten på saker som faktisk omhandler klima- og naturutfordringer - sett fra et veterinærmedisinsk ståsted. Skulle en dømme ut ifra dette, så synes det som at det er lite som skjer. Ingen ting på nettsidene, i kontrast til søk på legeforeningens. I tidsskriftet har det kun vært stoff om og av Veterinærens klimaaksjon, samt noen artikler om norsk akvakultur, som blant annet stiller spørsmål om bærekraft, men da med fokus på fiskehelse og -velferd. Klima- og naturkrisa er ikke nevnt i noen ledere. Med all respekt å melde – bærekrafttematikk har vært tatt opp i ulike sammenhenger tidligere, av andre engasjerte kolleger. Imidlertid opplever jeg personlig at vi er inne i en skjebnetid som krever mer engasjement enn noen gang.

Det er på dette grunnlaget jeg utfordrer Veterinærforeningen og Veterinærtidsskriftet på å være tydeligere om dyre- og humanhelsa som står på spill – og om hvilke utfordringer både menneskeheten og dyrehelsepersonellstanden står overfor.

I tillegg har jeg et konkret forslag. Hva med å opprette en ny fast spalte, der ulike aktører og institusjoner inviteres til å bidra – om utfordringer, men også om pågående forskning, ny kunnskap og nye løsninger. Nyttig for omverdenen å vite om og kanskje også til inspirasjon!

Hvor er særforeningene?

Veterinærforeningen styres i stor grad av medlemmers ønsker og prioriteringer. Jeg kjenner ikke til disse, da jeg selv er fagorganisert i Naturviterne. Derfor kan jeg ikke dy meg for også å utfordre særforeningene, også Veterinær samfunnsmedisin, både innenfor særforeningenes respektive fagområder og overfor Veterinærforeningen sentralt - om hva en bør og skal arbeide for og mene noe om i offentligheten mht. klima- og naturspørsmål. Jeg har grunn til å tro at det skjer ting i kulissene. La det komme til uttrykk og på trykk!

Veien videre

Konstituert president i Veterinærforeningen, Bjørnar W. Jakobsen, skrev i leder i Norsk veterinærtidsskrift nr. 7/21 at «Vi vil også arbeide videre med én helse, beredskap, akva og dyrevelferd – inkludert bevilgningene til Mattilsynet – innenfor rammen av bærekraftbegrepet. Det er avgjørende at myndigheter, politikerne og «mannen i gata» forstår at de veterinære områdene er en helt essensiell del av en fremtidig utvikling mot et mer bærekraftig samfunn for både folk og dyr. Det er vår oppgave å forklare sammenhengene her». Jakobsen har overfor meg gitt utrykk for at flere av de sakene foreningens medlemmer ønsker en skal jobbe med, har relasjoner til klima- og naturkrisen, og at Veterinærforeningen nå ønsker å være tydeligere på hvilke konkrete tiltak en mener det skal jobbes med – i sitt samfunnsengasjement og i myndighetspåvirkning. Det lover bra!

Forøvrig mener jeg å vite at tidligere president i Veterinærforeningen og visepresident i den europeiske veterinærforening (FVE), Torill Moseng, fikk gehør for formuleringer om FNs bærekraftsmål i FVE sine statuetter. Det er flott – men hva skjer videre?

Hvis en også mener at en miljømessig bærekraftig utvikling for natur og klima er en grunnleggende verdi for Veterinærforeningen, så bør dette også komme frem av foreningens lover og vedtekter (6). Arbeidet med å revidere formålsparagrafene og de profesjonsetiske retningslinjene av 2010 skulle visstnok startet opp i 2020. Etter det jeg kan se, står det per i dag fortsatt ingenting med hensyn til bærekraft mht. natur og klima.

Jeg er altså spent på status og veien videre. Veterinærenes klimaaksjons arbeid fortsetter, blant annet i samarbeid med Legenes klimaaksjon (4). Det trenges imidlertid nye krefter og initiativ! Uansett - jeg og mange med meg heier på alle som vil stå på og frem – i eller utenfor Veterinærforeningen og andre fagorganisasjoner! Vi skylder fremtiden å være fremoverlente. Sammen utgjør vi en forskjell!