Fagaktuelt

Første tilfelle av kaningulsott hos viltlevende kanin

Veterinærinstituttet har nylig påvist kaningulsott, også kalt Rabbit Haemorrhagic Disease (RHD), for første gang hos en viltlevende kanin i Norge, nærmere bestemt fra en koloni i Klepp kommune, Rogaland. Sykdommen er tidligere rapportert hos tamkanin enkelte steder i landet.

Knut Madslien

Veterinærinstituttet

Turid Vikøren

Veterinærinstituttet

Malin Rokseth Reiten

Veterinærinstituttet

Jørn Våge

Veterinærinstituttet

Hannah Joan Jørgensen

Veterinærinstituttet

Nakita Jørgensen

Mattilsynet, Region Sør-Vest

Nakita Kommedal

Mattilsynet, Region Sør-Vest

Død kanin fra Orre, Klepp kommune

I juli 2021 fikk Mattilsynet, Region Sør-Vest, de første meldingene om syke og døde viltlevende kaniner fra flere ulike kolonier i Stavanger-regionen. De døende kaninene viste nevrologiske symptomer. Obduksjon av en voksen hannkanin ved Veterinærinstituttet på Ås påviste en mørkerød og betydelig forstørret milt (cirka 7 cm lang). Leveren hadde normal tekstur og farge, men var noe lobulert på overflaten. Ved histopatologisk undersøkelse ble det funnet multiple levernekroser med relativt sparsomt betennelsescelleinfiltrat. Det ble derfor sendt en leverprøve til Statens Veterinärmedicinska Anstalt i Uppsala, Sverige, for PCR-analyse for Rabbit haemorrhagic disease virus (RHDV) 1 og 2. RHDV-2 ble påvist i levervevet fra den viltlevende kaninen.

RHD er en akutt, svært smittsom calicivirus-infeksjon som gir alvorlige leverskader hos både tamme og ville kaninarter. Dødeligheten i kaninhold er vanligvis svært høy (70-90 %) og inkubasjonstiden er svært kort (1-3 dager). Kliniske tegn som nervøse forstyrrelser og symptomer fra luftveiene, samt apati og anoreksi er mest vanlig. Dødsfall oppstår som oftest 12-36 timer etter at symptomer oppstår. Dyr som overlever sykdommen, kan være kroniske smittebærere.

Det er angitt at ved infeksjon med RHDV-2 kan sykdommen ha et noe lengre forløp (3-5 dager) og morta-liteten viser stor variasjon (5-70 %). I et utbrudd kan noen kaniner utvikle et mer kronisk eller subklinisk sykdomsforløp, karakterisert av ikterus (gulsott) og tap av vekt. Disse individene dør ofte 1-2 uker senere, men enkelte kan overleve. Dødsårsaken er trolig leversvikt.

RHDV-1 gir sykdom kun hos dyr eldre enn 5-6 uker. I 2010 ble en ny type av viruset oppdaget i Europa, RHDV-2. I motsetning til RHDV-1 smitter RHDV-2 også spedyr, og kan gi sykdom hos enkelte harearter. Begge virustyper smitter ved direkte kontakt mellom dyr eller indirekte via avføring, strø/høy, klær og sko. Det finnes vaksiner mot RHDV til bruk på tamkaniner.

RHD er en B-sykdom og har tidligere vært påvist i kaninhold i Oppland, Telemark og Agder.

Ved mistanke om RHD hos viltlevende kaniner kontaktes det lokale Mattilsynet for innsendelse av kadaver for laboratorieundersøkelse ved Veterinærinstituttet.

Viltlevende kaniner finnes kun på et fåtall steder i sørlige deler av landet. Disse individene har enten rømt, blitt dumpet av eierne eller stammer fra forvillede tamkaniner. Utsetting av kaniner er ulovlig jmf. Dyrevelferdsloven, kap. II, §23, §24, §28 og medfører dårlig dyrevelferd på grunn av krevende klimatiske forhold for et dyr som er best tilpasset varmere klima.

I slutten av september 2021 ble det ikke rapportert om flere døde eller syke viltlevende kaniner i Klepp, og basert på observasjoner på stedet kan det virke som om hele kolonien (anslagsvis 80-100 individer) til den RHDV-2 positive kaninen er forsvunnet.