Jaktflått påvist i Norge

Tidligere i høst vekket funnet av flåtten H. marginatum et øyeblikks interesse i media. Nedenfor følger en utvidet framstilling.

Hyalomma marginatum ble i september påvist på en ridehest i Vestby, den sydligste av Follokommunene i Viken fylke. Dette er en jaktflått, en art som oppsøker vertsdyr og i den forbindelse kan tilbakelegge lengre strekninger - det er registrert at den kan følge etter et menneske i flere hundre meter (Stuen, pers. info). Dette i motsetning til vår vanlige skogflått (Ixodes ricinus) som «sitter stille» i terrenget og venter på at et vertsdyr skal streife forbi.

Jaktflåtten forekommer normalt i sør-østlige deler av Europa. I nordvest-Europa er det bare sporadiske funn (1, 2), og flåtten er nylig også funnet i Sverige (3). Der ble 41 voksne Hvalomma-flått påvist, av disse var 11 H. marginatum. De aller fleste tilfellene ble rapportert fra hest. Denne flåttarten er lett å skille fra vår vanlige skogflått, på grunn av størrelse og farge, samt at den har hvite ringer på beina (Figur 1). I tillegg har den øyne, men hvor godt den ser er ikke kartlagt.

Rapporter fra Europa tyder på at jaktflåtten er i ferd med å spre seg nordover. Den transporteres hovedsakelig til nye områder med pattedyr eller trekkfugler. Når flåtten spres via trekkfugler, er det først og fremst som larver eller nymfer. Flått i larve- og nymfestadiet suger blod på samme dyr, stort sett fugler og små pattedyr, mens det voksne stadiet finnes på større pattedyr slik som storfe, sau og hest, og sitter da hovedsakelig i perineum/ lyske-området. Denne flåttarten er altså en to-verts flått med kort generasjonssyklus (egg til voksent stadium) som under best mulige forhold kan fullføre hele syklusen på under tre måneder og hunnen kan legge mer enn 15.000 egg.

Sporadiske funn av H. marginatum i Nord-Europa er hovedsakelig gjort på hest. Årsaken til det er ukjent, men kan skyldes hyppig stell og pleie av hester i forhold til andre dyrearter, som gjør det lettere å oppdage flåtten.

Flåtten som ble funnet i Norge var en fullvoksen hann, som satt fast i huden tett ved juret. En liten lokal hevelse ble observert i noen uker der den hadde sittet. Hesten har for øvrig ikke vist kliniske tegn på sykdom.

Voksne flått kommer som nevnt over normalt ikke med trekkfugl. En forklaring kan være at den kan ha kommet hit som larve/nymfe for så å utvikle seg til voksen flått i løpet av sommeren. Den krever imidlertid varmere klima enn skogflåtten for å kunne utvikle seg. En annen forklaring er at den kan ha kommet direkte via import. Transport av insekter, edderkopper og flått med last og bagasje er tidligere rapportert i litteraturen. Den omtalte hesten hadde ikke vært utenlands og hadde ellers oppholdt seg i samme utegang i flere måneder.

H. marginatum kan bære med seg flere smittestoff, blant annet «Crimean-Congo haemorrhagic fever» (CCHF)-virus (familie Bunyaviridae) som kan medføre svært alvorlig sykdom på menneske, hvor det er rapportert om mer enn 30 % dødelighet (4). Større vertsdyr, blant annet storfe og sau, kan fungere som reservoar for viruset, selv om viremien er kortvarig hos disse artene. Det er hittil ikke rapportert sykdom hos andre pattedyr enn menneske (5). Flåttene som ble funnet i Sverige var fri for CCHF-virus, men flere inneholdt et annet patogen, nemlig Rickettsia aeschlimannii som også er rapportert å kunne gi sykdom på menneske (3).

For å få en bedre oversikt over forekomsten av nye flåttarter oppfordres det til å rapportere og ta vare på uvanlige flått for nærmere identifisering og eventuell påvisning av smittestoff, slik som det ble gjort i Sverige. Resultatet av undersøkelsen fra Sverige kan tyde på en underrapportering her i landet. Klimaendringer som i særlig grad medfører varme somre kan føre til at nye flåttarter, deriblant H. marginatum, på sikt vil kunne etablere seg i norsk fauna. Det kan til slutt nevnes at den aktuelle flåtten for tiden befinner seg trygt oppbevart på forfatterens kontor.